Julekrana

Før jeg flyttet til Oslo, bekymret jeg meg alltid over små bagateller som at byen var altfor stor, kollektivsystemet var vanskelig å skjønne og at jeg bosatte meg i en by med veldig lite snø (hvertfall i forhold til Brumunddal). I år ser det kanskje ut til at jeg har rett i sistnevnte. Den pudderaktige snøen har enda ikke lagt seg som et teppe over Oslo. Hadde det ikke vært for at kalender viser første desember kunne det like gjerne vært midten av september for min del. Mens jeg tusler i jakka fra i sommer, lengter jeg etter å ha en grunn til å bruke den varme og gode kåpen jeg kjøpte på halv pris for ett år siden.

Det har akkurat vært som om jeg har lengtet etter ett eller annet tegn på at julen nærmer seg annet enn dagene som går og reklamen i posten. Plutselig en dag, var det noe som endelig gav meg den følelsen man skal ha hver av disse 24 dagene. På strekningen mellom der jeg bor og skolen, dukket den opp - heisekrana. Det er ikke akkurat mangelvare på heisekran/tårnkran i en storby. Til tider ser det faktisk ut som alle Osloborgere bor på en eneste stor byggeplass. (er det rart vi drømmer oss bort?). Det gjør det fremdeles, men denne heisekrana skilte seg ut. Noe så ordinært, kjedelig og stygt er gjort om til noe fint - en julekran. Og den er det fineste jeg har sett på lang, lang tid.

Nå har jeg faktisk begynt å sette pris på den lille rusleturen i stedet for å ta bussen. Mens jeg går forbi den koser jeg meg med tanken på at disse arbeiderne i dette byggefirmaet satt kanskje tidlig i november og tenkte ut sin måte å symbolisere desember og pynte arbeidsplassen sin til jul på. Kanskje må noen av dem jobbe i julen også. Hvem vet. Julekrana har hvertfall meg som trofast beskuer fra lesesalen. Mellom lange leseøkter trenger man litt påfyll av julestemning annet enn mandariner og den velkjente pynten på skolen (selv om det er ingenting å utsette på den da). Gleder meg over at noen klarer å skape litt julestemning og være kreative mens vi venter på snøen. Godt at det er noe annet som kan lyse opp gatene i Nydalen imens. Hadde jeg bare fått et glimt av coca-coca-bilen er det ingen tvil om at desember hadde blitt fullkommen.

God første desember fra meg.