A Mini Christmas Holiday

Det lønner seg å ha en jobb som er vegg i vegg med Oslo s. For fredag ble jeg bare sittende på kontoret og stirre ned på togskinnene helt til det nærmet seg ankomst for Skien-toget. Da gikk jeg ned for å ta imot finfint søsterbesøk. Hun hadde med seg lekser, mat og en altfor stor koffert for å ta en liten mini-juleferie hos meg før selve ferien starter.

Før idol-finalen dro vi på etterlengtet besøk til Bislett Kebab House. Vi har nemlig ikke ordentlige gatekjøkken på bygda og smilet til lillesøster da hun satte tennene i kebaben sin gjorde all trikke,- buss og tbane-kjøring verdt det. Det skal liksom ikke mer enn det for å glede en tenåring. Og siden personalet var utkledd som nisser og alt var så gjennomført der inne, følte jeg meg litt som pappaen i Santa Clause/ Nå er det jul...igjen som tar med ungen ut for å spise i julen siden han vet at han ikke klarer å diske opp noe selv. Jeg fikk en ganske god og julete følelse av det. Hvem kunne vite at craving etter junkfood kunne gi så mye julestemning.

Lørdag før det var tid for å gjøre seg operafin til Nøtteknekkeren. Vi konstaterte at vi virkelig måtte pynte oss som om det var jul og nyttår på en gang. Lillesøster fikk streng beskjed om å la Helly Hansen jakken ligge og så gjorde vi oss klare for den beste juleballetten som noensinne laget. På bestefars vis hadde jeg beregnet god tid og godt var det, for på veien havnet vi midt oppi denne ulykken. Etter at vi hadde forsikret oss om at vi ikke var vitne til en dødsulykke tok vi beina fatt resten av veien til operaen.

Og du og du for en forestilling det var. Det var mystiske menn i kapper, sukkerfeer og mus. Det var arabisk, kinesisk og russisk dans - og selvfølgelig Waltz of the flowers. Og ikke minst magisk lure-snø og verdens fineste juletre som kulisser. Og hvilke plasser vi hadde. Alt stresset med kjøp og salg av billettene var virkelig verdt det. Det var ingen hoder i veien, man kunne bare skimte litt grått hår fra dirigenten og små unger som vekslet på å hvile over rekkverket og foreldrenes fang. Vi så ansiktsuttrykkene og detaljene på kostymene til danserne og som søster sa, var det imponerende at de klarte å smile og danse hele tiden.

Foto: Leif Riksheim

Det var tydelig at noen var der som en årlig tradisjon, andre kjente kanskje noen i stykket, mens noen så forestillingen for første gang, slik som oss. I pausen fikk vi kake, vin (til meg) og cola, og kjente på hvor fint det er å være i Den Norske Opera. Små ballerinaer delte ut pepperkaker og sang. To timer gikk altfor fort slik det stod skrevet i programmet og man gikk ut av hovedscenen med en slik varm og god følelse slik at man får lyst til å kjøpe hele suvernirbutikken.

Om kvelden la jeg meg lykkelig med tanken på å endelig ha fått se Nøtteknekkeren og sammen med søster som kanskje ikke helt skjønte hva en slik stor oppsetning innebar. Men det gjorde ingenting for å ha henne på besøk er koselig i seg selv. For å ha lillesøster på besøk betyr å skeie ut i matveien, se masse filmer og ikke minst besøke butikker og gå i gater hun ikke går i hver dag. Og den lille stunden hun er her er også Oslo litt ny til og med for meg.