Brita Melissa

Velkommen skal du være i fotoveska, Canon EF 50mm.

2012-01-11T15:57:00.003+01:00

På en ekstra god dag passer det å ta en tur innom Fotovideo i Møllergata. Mitt favorittsted å vindusshoppe siden det ikke er så høyt tempo og stress som i klesbutikkene. Ettersom Fotovideo var en av de rammede lokalene etter eksplosjen 22.juli, har de byttet til et finere og større lokale ikke langt borte fra der de var. Det er så mye fint der - til enda finere priser. Og de har et langt bedre tilbud som strekker lengre enn andre kjedebutikker som f.eks Elkjøp. Åpenbart en av butikkene jeg savner når jeg er hjemme på Hedemarken i feriene, selv om det er ved få anledninger at man faktisk kjøper noe der.

Er det noe jeg har erfart i disse tre årene som systemkamera-eier er det at du har så mye glede av utstyret om du går helhjertet inn for å lære og bruke det masse. Ved siden av Macbooken er det de best brukte pengene. Så på denne fine dagen hvor sola tittet frem og jeg stod opp med riktig ben, tok jeg med meg julegavepengene fra en gavmild onkel og bestefar, og tok turen til Møllergata. En etterlengtet tur hvor jeg ikke gikk tomhendt ut igjen.

Å kjøpe fotoutstyr er virkelig ikke som å kjøpe andre materialistiske ting, siden det er noe du bruker og er din aller beste følgesvenn når opplevelsene utspiller seg foran deg. Jeg er sikker på at 50mm f/1.4 objektivet er det mest anvendelige objektivet for meg. En veldig god start på (foto)året. Ulempen er at det begynner å bli trangt om plassen i fotoveska og ikke minst i pengepungen, men den tid, den sorg. Det koster kanskje å skape disse minnene i form av kamera og objektiv, men bildene som varer evig kan man ikke sette en prislapp på.

A good traveler has no fixed plans, and is not intent on arriving.

2012-01-09T18:27:00.006+01:00

I romjulen sa jeg hade, klemte rundt og ønsket ei god venninne masse lykke til og god tur på backpacking til Sør-Amerika. I fem måneder er jeg ei venninne mindre på Norsk jord, men kunne ikke vært gladere på hennes vegne som har realisert drømmen om å reise til Sør- og Mellom-Amerika. Jeg er en fryktelig stolt venninne om dagen. Glad og misunnelig på samme tid er vel mer riktig å si, for jeg skulle gjerne vært sammen med henne å dele opplevelsene, som karnevalet i Rio i februar og den kjente incatrail-turen i Machu Picchu, Peru.

Det hjelper mye at neste gang jeg ser henne, så skal vi tilbringe en måned sammen i Mellom-Amerika. Jeg er 6000,- fattigere og tviholder på lommeboka, men regner med at når jeg setter meg på flyet nedover vil det være verdt det. Jeg hører Atlanterhavet, tuc tuc´ene og sola rope på meg. Da skal jeg få høre om alt hun har opplevd til da, og samtidig dele og skape nye opplevelser sammen. Per dags dato er den største opplevelsen i 2012 bare litt over to mnd unna. Å si at jeg gleder meg vil være en underdrivelse. Å reise er ikke lenger bare et nyttårsforsett, men slik jeg vil leve livet. Frem til da er jeg jobbsøkende, sittende med nesa i Lonely Planet boka og spansklærende via cd-er fra biblioteket. Tror jammen meg dette året også blir ganske bra. Det ser lovende ut.

Årets

2011-12-30T21:00:00.046+01:00

Jeg syntes at fjorårets oppsummering var så moro å sette seg ned med, så denne gangen har jeg valgt å ta med litt flere bilder og ikke skrive i stikkordsform. Selv om vi allerede er i første uken av januar, er det aldri for sent å se tilbake på og reflektere over året som har gått.

Hobby/ Tidsfordriv

2011 var vel det året jeg bakte mest og tilbrakte overraskende nok mye tid på kjøkkenet annet enn å spise. Det ble noen venninnebesøk med medbrakt kjeks der Chewy Chocolatee Chip Cookies (fra Passionforbaking) var den som falt mest i smak. Høydepunktet var da jeg troppet opp pyntede rosa cupcakes i Babyshower i juni til en kommende mammas store glede.

Forandring

Da jeg måtte innse at jeg hadde mistet uglesynet mitt og måtte pent gå til anskaffelse av briller. Enda godt at jeg kler jeg dem (har jeg fått høre) for linser er både kostbart, tidkrevende og uaktuelt. Jeg krysser fingrene for at jeg har hørselen min inntakt de neste årene.

Arbeidsinnsats

Selv om jeg verken har hatt en heltidsstilling eller en sikker inntekt, benyttet jeg de mulighetene jeg fikk. I april startet jeg som frilansjournalist for StudentTorget og mitt første oppdrag var å dekke NM studenbedrifter hvor denne flinke gjengen som er avbildet, stakk av med seieren. Jeg fotograferte mye i og utenfor jobbsammenheng og lærte meg en hel del fototekniske grep. Hadde det heller ikke vært for denne bloggen hadde jeg nok heller ikke vært så flink til å holde fotograferingen ved like. De siste månedene jobbet jeg mer i Aftenposten, omtrent hver dag i en periode og la skrivingen på hylla. Nå er det på tide å ta den frem igjen snart.

Uhell

Iphone ble til Blacberry etter jentetur til Spania, men ettersom det resulerte i en splitter ny Blackberry Bold var det litt hell i uhell. Kunne ikke vært mer glad over å ha et ordentlig tastatur igjen, selv om iphonedekslet var fint og veldig, veldig meg. Harddisken og tok også kvelden men det er en helt annen historie. Fikk kjøpt meg ny og takket være nettalbum og FB forsvant ikke absolutt alle minnene.

Opptur

Jeg har aldri vært så glad, spent og nervøs som da jeg fikk tildelt sommervikariatet i Oppland Arbeiderblad. Der tilbrakte jeg seks fantastiske uker med jevnaldrende frilansjournalister. Vi kjørte gokart etter arbeidstid, spiste litt for mye bakevarer og is på kontoret og shoppet på CC Gjøvik. Jeg intervjuet både heste-, hunde-, og hønseeire og titulerte meg selv som OAs dyrejournalist. Den største erfaringen var da jeg intervjuet en muslimsk familie med tolk bare dager etter 22.juli. Sommeren har definitivt vært den mest lærerike så langt og jeg ville ikke at den skulle ta slutt.

Øyeblikk

22. Juli og da vi så rosehavet utenfor Oslo domkirke en varm med tårevåt julidag. Jeg skulle gjort alt for å ta dagen tilbake dagen for kollega og AUF´er Hildegunn, kusinen min Hanna som fikk vinduen blåst inn i butikken sin på Glassmagasinet og resten av mine landsmenn - men det var likevel et fint minne å stå der i rosehavet sammen. Veldig glad jeg fikk sett det få dager før det ble tatt. Noe man husker for alltid.

Dette var mitt blinkskudd for 2011 og jeg synes det sier ganske mye om året som gikk.

Prestasjon

Fullførte halvmaraton på tiden 2 t og 13 min. Etter bare det som må være en måned med løpetrening ute var jeg godt fornøyd og stolt av meg selv. Selv om dagen etterpå var et helvete, frister det med gjentakelse. Påmeldingskontigenten var faktisk verdt følelsen og løpeskoene skulle vise seg å være verdt investeringen.

Nedtur

Da vi stod i Globen, i kjempehumør, sammen med 13500 andre fans og publikummere og Rihanna ikke kom. Større nedtur får man nesten ikke tror jeg. Vi fikk igjen pengene for billetten men det var på langt nær noen trøst siden vi ble snytt for tidenes konsertopplevelse. Fremdeles bittert å tenke på.

Forfatter og bok

I tillegg til trening er jeg også godt fornøyd med leseinnsatsen min i 2011. Det var et av fjorårets nyttårsforsett jeg faktisk opprettholdt. Etter å ha lest Buena Sucia og Bienes Hemmelige Liv, fikk jeg endelig øynene opp for Cecila Samartins fantastisk fortellinger fra Latin - Amerika. Jeg startet med Salvadorena og etter jul- og bursdagsfeiring er samlingen nå komplett. Foreløpig er Senor Peregrino favoritten (noe jeg tror den kommer til å forbli), men jeg ser frem til å lese ut alle.

Sceneopplevelser

Selv om det ikke ble Rihanna-konsert på meg var jeg likevel på mang en forestilling i fjor. Først ut var "We Will Rock You på Folketeatret" i mars (samme dag som Johaug tok gull i Holmenkollen under Ski VM, så denne dagen kommer til å huskes). Så var det "Phantom of the Opera" - direkteoverføring fra Royal Albert Hall til Colosseum kino i oktober. Høydepunktet var selvfølgelig "Nøtteknekkeren" i Operaen i desember.

Festligheter

Da jeg gikk igjennom disse bildene, slo det meg at selv om det har vært mye trist i 2011 med flom, skandaler og tragedier (både innen- og utenlands) har jeg virkelig hatt et kanonår tross alt. Det er kanskje for sent å ønske godt nyttår, men jeg håper dere hadde en alle tiders nyttårsfeiring, så kan vi jo sammen håpe at dette året blir enda bedre.

Time is the only coin you have, and only you can determine how it will be spent. Be careful lest you let other people spend it for you

2011-12-29T22:17:00.000+01:00

Siden ting ikke har vært på stell her hjemme, har vi feiret jula i flere dager nå. (Jula varer jo helt til påske den) Det ble to omganger med åpning av pakker og i går kom endelig gaven fra foreldrene mine - ny klokke fra Guess. Ikke bare ble jeg superglad og overrasket, men også veldig imponert over at de faktisk hadde tatt seg bryet med å bestille den. Jeg har lenge hatt lyst på en fin sølvklokke med riktig antall diamanter og i en passe størrelse, men har verken tatt meg råd eller sett etter en heller, helt til jeg så denne på Kristine sin blogg. Den var jo bare perfeksjon og akkurat en slik jeg var ute etter. Jeg har ikke eid mange klokker i mitt liv da jeg ikke er noe flink til å bruke verken det eller armbånd. Jeg synes det fort blir så mye og stort på mine tynne håndledd, men denne skal jeg nok vende meg til. Den er jo et smykke i seg selv og måtte bare på ønskelista. Det at den ikke kom innen julaften gjorde ingenting. Nå går jeg inn i januar måned og det nye året med ny klokke på armen. Det kan jo ikke bli annet enn bra.

A christmas we will remember, but mostly in our hearts.

2011-12-28T18:17:00.012+01:00

Med en lillesøster borte på julaften, et ekstremvær som har rammet en gammel bestefar i sogn og en jul nesten uten snø har ikke høytiden vært helt som den pleier å være. Da er det godt at julen kommer igjen neste år. Disse dagene minner jeg meg selv på hva som har vært flott med den tross alt. Som at ei jente jeg ikke vet hvem er, har fått ny boblejakke, vårjakke og cardigan av meg til jul, via Fattighuset. Bare tanken på det gjør julen vellykket nok i seg selv, men også all leting etter gavene til venninner og familien viste seg også å være verdt. Det er ikke mye som gjør meg mer glad enn meldinger som tikker sent inn på julaften over hvor perfekt gaven var og uttrykket:"Den var jo helt meg". Slikt varmer et venninnehjerte.

Som sagt har det virkelig vært en turbulent jul med storm, ras og holke. Jeg har et inntrykk av at hele landet er i ubalanse og rammet på en eller annen måte. (Som om hendelsene i sommer ikke var nok måtte det skje noe de siste dagene av 2011 også). Det er ikke lett å bevege seg ute i disse romjulsdagene eller begi seg ut på lengre strekninger. Likevel viste de fineste perlemorsskyene seg på himmelen her om dagen, sånn midt oppi alt kaoset. Kanskje et tegn på bedre tider.

Det så ut som noen hadde tatt en malekost og malt på himmelen. Fint var det.

A Mini Christmas Holiday

2011-12-18T22:25:00.009+01:00

Det lønner seg å ha en jobb som er vegg i vegg med Oslo s. For fredag ble jeg bare sittende på kontoret og stirre ned på togskinnene helt til det nærmet seg ankomst for Skien-toget. Da gikk jeg ned for å ta imot finfint søsterbesøk. Hun hadde med seg lekser, mat og en altfor stor koffert for å ta en liten mini-juleferie hos meg før selve ferien starter.

Før idol-finalen dro vi på etterlengtet besøk til Bislett Kebab House. Vi har nemlig ikke ordentlige gatekjøkken på bygda og smilet til lillesøster da hun satte tennene i kebaben sin gjorde all trikke,- buss og tbane-kjøring verdt det. Det skal liksom ikke mer enn det for å glede en tenåring. Og siden personalet var utkledd som nisser og alt var så gjennomført der inne, følte jeg meg litt som pappaen i Santa Clause/ Nå er det jul...igjen som tar med ungen ut for å spise i julen siden han vet at han ikke klarer å diske opp noe selv. Jeg fikk en ganske god og julete følelse av det. Hvem kunne vite at craving etter junkfood kunne gi så mye julestemning.

Lørdag før det var tid for å gjøre seg operafin til Nøtteknekkeren. Vi konstaterte at vi virkelig måtte pynte oss som om det var jul og nyttår på en gang. Lillesøster fikk streng beskjed om å la Helly Hansen jakken ligge og så gjorde vi oss klare for den beste juleballetten som noensinne laget. På bestefars vis hadde jeg beregnet god tid og godt var det, for på veien havnet vi midt oppi denne ulykken. Etter at vi hadde forsikret oss om at vi ikke var vitne til en dødsulykke tok vi beina fatt resten av veien til operaen.

Og du og du for en forestilling det var. Det var mystiske menn i kapper, sukkerfeer og mus. Det var arabisk, kinesisk og russisk dans - og selvfølgelig Waltz of the flowers. Og ikke minst magisk lure-snø og verdens fineste juletre som kulisser. Og hvilke plasser vi hadde. Alt stresset med kjøp og salg av billettene var virkelig verdt det. Det var ingen hoder i veien, man kunne bare skimte litt grått hår fra dirigenten og små unger som vekslet på å hvile over rekkverket og foreldrenes fang. Vi så ansiktsuttrykkene og detaljene på kostymene til danserne og som søster sa, var det imponerende at de klarte å smile og danse hele tiden.

Foto: Leif Riksheim

Det var tydelig at noen var der som en årlig tradisjon, andre kjente kanskje noen i stykket, mens noen så forestillingen for første gang, slik som oss. I pausen fikk vi kake, vin (til meg) og cola, og kjente på hvor fint det er å være i Den Norske Opera. Små ballerinaer delte ut pepperkaker og sang. To timer gikk altfor fort slik det stod skrevet i programmet og man gikk ut av hovedscenen med en slik varm og god følelse slik at man får lyst til å kjøpe hele suvernirbutikken.

Om kvelden la jeg meg lykkelig med tanken på å endelig ha fått se Nøtteknekkeren og sammen med søster som kanskje ikke helt skjønte hva en slik stor oppsetning innebar. Men det gjorde ingenting for å ha henne på besøk er koselig i seg selv. For å ha lillesøster på besøk betyr å skeie ut i matveien, se masse filmer og ikke minst besøke butikker og gå i gater hun ikke går i hver dag. Og den lille stunden hun er her er også Oslo litt ny til og med for meg.

The time before Christmas is referred to as Advent. Some churches observe this beginnining four Sundays before Christmas Day.

2011-12-15T16:32:00.005+01:00

Selv om været ikke er helt som bestilt kan man ikke å henge med leppa i førjulstida. Selv jeg må innrømme at julestemningen kommer og går. Jeg hører på radiokanalen som spiller julemusikk 24/7 og hamstrer julebrus mellom eksamenslesing-slagene, men det går likevel i baner. Det er i grunn ikke så farlig at kong vinter ikke har meldt sin ankomst enda, siden jeg er rimelig sikker på at jeg kommer hjem til hvis jul. I mellomtiden gleder jeg meg over dette:

Så tidlig som sjuende desember fikk jeg mitt første julekort. Noen er tydeligvis veldig tidlig ute i år, og det gjør ikke meg noe, som nå har fått pynte litt ekstra på hybelen disse dagene før ferien. Jeg har verken juletre eller julepynt, men adventsstjerne, julefilmer og ikke minst adventskalender er på sin plass.

Som den lille gavekroken min tilsier har jeg ikke skeiet ut og kjøpt mange store gaver i år. Det er tross alt ikke størrelsen som teller, verken når det gjelder pris eller omfanget av pakken. Jeg har faktisk aldri kjøpt så rimelige gaver noengang. Vanligvis skeier jeg helt ut og kjøper mye mer enn planlagt og finner ingen rimelige alternatier, men i år har jeg forholdt meg til studentbudsjettet mitt. Så i år får mine nærmeste personlige , gjennomtenkte og kreative gaver. De kan bare begynne å glede seg.

Ellers bare koser jeg meg med det fineste juleheftet, mens jeg lytter til soundtracket fra "Christmas at the movies". Jeg vet ikke om heftet er nytt i år (jeg har hvertfall ikke lagt merke til det tidligere år) og oppdaget det i Aftenposten sin årlige julebokhandel. Løp og kjøp, julejenter! Vel verdt pengene for Askepott-elskere og kanskje noe å gi bort til ei venninne.

"Dude, your tap water tastes like ass! Lets run to the store and pickup a Brita".

2011-12-13T10:19:00.005+01:00

Er du sånn som meg som elsker å finne ut hva din mentale alder er, hvilke stjernetegn du matcher best med (både på et romantisk- og vennskapelig nivå), leser horoskopet i avisen og slår opp på hva navnet ditt egentlig betyr. Jeg er ikke spesielt troende eller overtroisk, men jeg sluker alt sånt - noe jeg tror de fleste jenter gjør.

Siden begge foreldrene mine valgte å beholde sine navn da de giftet seg, har jeg to etternavn i tillegg til et fornavn og mellomnavn. (Han jeg skal gifte meg kan ikke kreve at jeg skal ta hans navn hvertfall). Heldigvis er ikkenavnet mitt så vanskelig å stave, men jeg er jo blitt vandt å gjenta det et par ganger når noen skal notere det for å si det sånn. Med årene har jeg lært å like navnet mitt og funnet ut at det er nokså unikt. Det representerer alle fire sidene av meg og det synes jeg er flott. Jeg har på en måte et norskt- og et internasjonalt navn og står fritt til å bruke det akkurat slik jeg vil. Det er ikke uten grunn at jeg velger å presentere meg som Melissa når jeg er ute å reiser for eksempel. Brita kan for eksempel mange forbinde med det amerikanske filtersystemet som sitatet i tittelen er hentet fra - og det vil jeg jo ikke at skal skje ;).

Via en nettside fant jeg ut hva navnene mine betyr på forskjellige språk. I følge ordboken er Melissa opprinnelig et gresk navn som betyr Honey Bee. (På persisk betyr det rød rose). På denne siden står det også en rekke beskrivelser på hva slags type jente man er om man bærer det enkelte navnet. Jeg synes at det mest interessante er å se om beskrivelsen stemmer overens med stjernetegnet mitt. Da må det være noe i det. For eksempel:

Melissa: The kind of girl who has beautiful eyes. And is super beautiful. There aren't any guys who don't think she is. She loves long relationships and wants to fall in love with the right person. Is very caring, and will never hurt you. She may make mistakes, but in the long run, she is the best thing you will ever have.

Og, Brita: A girl who overcomes the challenges of having the same name as a water filter by being hilarious,beautiful and generally awesome.

Haha, morsom den siste der. Gleder meg til den dagen jeg får sjansen til å presentere meg til en amerikaner som Brita. Vedkommende kommer sikkert til å synes så synd på meg. Dette er altså nettsiden hvor du kan finne ut hvor ditt eget navn kommer fra. Via BBC News kan du faktisk finne ut når i historien du kom til verden. Det finnes hundre slike sider om et navns betydning og opprinnelse, men den mennesketelleren fra BBC synes jeg er veldig original og ikke minst interessant.

Det er noe jeg alltid har lurt på - Hvor i menneskekøen kom jeg til?

Dreaming of a white christmas like this...

2011-12-02T21:31:00.008+01:00

Fineste videoen av flinkeste Solveig Selj. Så glad jeg fant igjen denne fra 2010.

Den er litt Narnia, litt Snøhvit og litt ballett, men mest av alt - snø.

Magisk.

Julekrana

2011-12-01T10:10:00.006+01:00

Før jeg flyttet til Oslo, bekymret jeg meg alltid over små bagateller som at byen var altfor stor, kollektivsystemet var vanskelig å skjønne og at jeg bosatte meg i en by med veldig lite snø (hvertfall i forhold til Brumunddal). I år ser det kanskje ut til at jeg har rett i sistnevnte. Den pudderaktige snøen har enda ikke lagt seg som et teppe over Oslo. Hadde det ikke vært for at kalender viser første desember kunne det like gjerne vært midten av september for min del. Mens jeg tusler i jakka fra i sommer, lengter jeg etter å ha en grunn til å bruke den varme og gode kåpen jeg kjøpte på halv pris for ett år siden.

Det har akkurat vært som om jeg har lengtet etter ett eller annet tegn på at julen nærmer seg annet enn dagene som går og reklamen i posten. Plutselig en dag, var det noe som endelig gav meg den følelsen man skal ha hver av disse 24 dagene. På strekningen mellom der jeg bor og skolen, dukket den opp - heisekrana. Det er ikke akkurat mangelvare på heisekran/tårnkran i en storby. Til tider ser det faktisk ut som alle Osloborgere bor på en eneste stor byggeplass. (er det rart vi drømmer oss bort?). Det gjør det fremdeles, men denne heisekrana skilte seg ut. Noe så ordinært, kjedelig og stygt er gjort om til noe fint - en julekran. Og den er det fineste jeg har sett på lang, lang tid.

Nå har jeg faktisk begynt å sette pris på den lille rusleturen i stedet for å ta bussen. Mens jeg går forbi den koser jeg meg med tanken på at disse arbeiderne i dette byggefirmaet satt kanskje tidlig i november og tenkte ut sin måte å symbolisere desember og pynte arbeidsplassen sin til jul på. Kanskje må noen av dem jobbe i julen også. Hvem vet. Julekrana har hvertfall meg som trofast beskuer fra lesesalen. Mellom lange leseøkter trenger man litt påfyll av julestemning annet enn mandariner og den velkjente pynten på skolen (selv om det er ingenting å utsette på den da). Gleder meg over at noen klarer å skape litt julestemning og være kreative mens vi venter på snøen. Godt at det er noe annet som kan lyse opp gatene i Nydalen imens. Hadde jeg bare fått et glimt av coca-coca-bilen er det ingen tvil om at desember hadde blitt fullkommen.

God første desember fra meg.

On Christmas Eve, a little girl falls asleep after a party at her home and dreams herself into a fantastic world where toys become larger than life

2011-11-24T22:37:00.009+01:00

Hoi, én måned igjen til julaften og vi er få dager unna favorittmåneden, desember. Julegodtet har for lengst funnet veien til butikkene, julereklamene blir stadig hyppigere å se på tv-skjermen (den nye til coca cola er så fin, men venter fremdeles på NSB-sin klassiske), og søken etter det perfekte festantrekket og gavene har begynt. Så er det bare å vente på snøen da. Hvor blir du av? Tidligere var det alltid viktigst å få snø til julaften, men i år hadde det ikke gjort noe om den kom to dager før. Da skal nemlig undertegnende i Den Norske Opera og se "Nøtteknekkeren". Jeg var så heldig å få tak i de to siste billettene så sent som i september og kan nesten ikke tro det enda. Det er faktisk en drøm som går i oppfyllelse når jeg skal få se juleforestillingen over alle forestillinger. (Bare det å gå i operaen blir stas i seg selv da jeg bare har vært på operataket gjentatte ganger, slik som alle andre osloborgere). En bedre start på julen kan jeg virkelig ikke tenke meg. Det er så mye å glede seg til den kommende måneden at jeg nesten må se å kjøpe meg en julekalender og det fort. Men hvilken? Mon tro om man skal gå for den med best sjokolade, finest utseende eller flaxlodd-kalender denne gangen.

“What about desserts?" I asked. "If the world comes to an end, I'm going to want cookies."

2011-11-18T20:50:00.005+01:00

For et par helger siden tok jeg med en bunt av disse hjemmelagede kjeksene til ei bursdagsvenninne. Det er så koselig å bake, dele med andre og ikke minst ha en anledning til å bake. Det er noe jeg liker bare mer og mer og dette har utvilsomt vært mitt bakeår. Det er jo så kos og noe jeg finner veldig beroligende. Jeg har aldri vært en mester på kjøkkenet og synes matlaging er tidkrevende, kjedelig og interesser meg ikke. Det går ikke stille for seg uansett hva jeg holder på med på kjøkkenet, men om det bakes går folket tyst i gangene for da vet de at resultatet blir feiende flott og godt!

Bare tenk på hvor mye forskjellig man kan lage om man har egg, sukker, mel og melk. En helg jeg skulle unne meg noe godt, fikk jeg et tips fra en studievenninne: Om du har lyst på Ben og Jerry´s cookie dough men ikke lyst å svi av 70,- for en liten boks med is, kan du bare lage din egen cookie-dough og kjøpe vaniljeis til. Det er minst like godt og herligheten varer så mye lenger. Jeg har laget mange kjeksdeiger og favoritten er denne fra Passion4baking.

God helg (ja, kanskje bakehelg).

An escalator can never break, it can only become stairs.

2011-11-16T15:40:00.012+01:00

Jeg er nå inne i mitt femte år som Oslo-borger (om en tilflyttet hedmarking kan få lov til å kalle seg det). Fem år. Det virker lenge i studiesammenheng, men det er bare en brøkdel av livet. Nå er byen verken fremmed, stor eller spesielt skummel og selv om antall voldtekter i dagens nyhetsbilde sier noe annet, føler jeg meg fremdeles trygg (bank i bordet). Selv om jeg i løpet av de fem årene har jeg funnet min vei til skolen fra forskjellige retninger, kommer jeg ikke utenom t-banestasjonen på vei til jobb og andre ærender i sentrum. Helt siden jeg tok min første tur med t-banen noensinne og rulletrappen opp til Nydalen tenkte jeg at denne holdeplassen måtte jeg forevige på en eller annen måte. Den freshe rulletrappen med de merkligste lydene skiller seg defintivit ut fra de andre t-banestoppene.

Her om dagen, mens jeg stod og ventet på banen hadde jeg heldigvis speilrefleksen i veska. Jeg fant fort ut at ikke bare er det moro å ta rulletrappa, men det er enda morsommere og mer utfordrende å ta bilder av en med skiftende lys og folk som kommer opp og ned. Om noen har en formening om hvilket bilde som er best, så blir jeg glad for tilbakemelding. Klarer ikke helt å bestemme for om bildene er brukbare eller om de bare er fargeklatter. Jøsses, nå har jeg faktisk skrevet et helt innlegg bare om en rulletrapp, men denne må sees og oppleves. For en mer visuell opplevelse klikk deg inn og se video på Elefantzonen.

02.11.11 - The day we will always remember as the day we almost saw Rihanna

2011-11-03T22:06:00.012+01:00

Ja, så ble det ingen konsert, eller ei et innlegg som beskrev hvor fantastisk den var, for som kjent dukket ikke artisten opp. Visst fikk vi en fin tur med masse bra shopping, gode matopplevelser (kostet bl.a. på meg en tapasmiddag til 300,- bare til meg selv. Elsker tapas.) og noen lattermilde dager. Men når hovedpersonen ikke dukket opp, kan man ikke være noe annet enn skuffet. Rihanna snøt oss for den spente kriblingen du får før artisten entrer scenen, slitne ben etter alt for mye hopping og dansing, hese stemmer og å våkne opp ør dagen etterpå. Hadde virkelig trodd at jeg kom til å sitte igjen med en egen versjon av sangene og minnet av øyeblikkene du får kun på konserter. Ville så gjerne sitte igjen med den følelsen.

Dancing with the feet is one thing, but dancing with the heart is another

2011-10-31T22:54:00.004+01:00

Søndag, kom jeg tilbake til Oslo med litt mer enn da jeg dro. Slik er det jo alltid. Jeg fikk med meg alt som var å oppdrive av mat, som kan mette en studentmage, men ikke en familie på tre. Denne gangen tok jeg også med meg andre ting som jeg vanligvis ikke pleier å ta med meg - som dansesko.

Eller, det vil si, pensko jeg kjøpte til et skoleball for mange herrens år siden. Siden de fremdeles passer, egner de seg like godt som dansesko.

Det har seg nemlig slik at kusinen min er en ivrig og blitt en dyktige salsadanser med tiden. Noe jeg har beskuet og beundret en god stund nå. Da hun tok meg med til Club Mojito for et par uker tilbake fant jeg fort ut at der hadde jeg ikke noe å gjøre. Ikke kunne jeg språket eller dansebevegelsene. Det at jeg var så og si edru hjalp jo ikke akkurat heller. Å si at jeg følte meg som "Baby" (i Dirty Dancing) er en underdrivelse. Noe måtte gjøres.

Forrige mandag hadde jeg min første salsatime på LatinRoom hvor kusinen min er medinstruktør. Et lite sjenert dansestudio med to dansesaler i tredje etasje i Nedre Slottsgate. Nå etter to kurskvelder synes jeg det er fremdeles like moro og jeg er stolt av at jeg endelig meldte meg på.

Så nå blir jeg vel sittende å høre på Reaggeton og se alle dansefilmene som noensinne er laget om og om igjen. Neida. Joda. Jeg blir ihvertfall å finne i dansestudioet, hver mandag fra 19.00 - 20.30. Det er helt sikkert. Salsa er GØY!

"We dance for laughter, we dance for tears, we dance for madness, we dance for fears, we dance for hopes, we dance for screams, we are the dancers, we create the dreams."

The weekend clears away the rust of the whole week.

2011-10-29T17:30:00.018+02:00

Fire polaroidbilder fra Blackberryen som oppsummerer denne uken ganske bra.

Startet uken med feiring av Aftenpostens nye lansering på nett, lesebrett og papirutgave. Da vanket det scones, mandariner og juice på alle ansatte. Det er så hyggelig å få ta del i det som skjer i Norges største mediebedrift og jeg er så glad for hver dag jeg får gå inn og ut dørene der. Skader ikke akkurat å ha den fineste utsikten fra arbeidsplassen heller. Oslo har virkelig hatt knallvær den siste måneden.

Nothing ever happens in the world that does not happen first inside human hearts.

2011-10-24T22:19:00.004+02:00

Det er ganske utrolig hvor mye man rekker å tenke over i løpet av en 15 min lang busstur. Du blir naturligvis sittende å betrakte alle rundt deg. Hva slags fakter de har, hvordan de står eller sitter, hva de har på seg og du lurer på hva de skal når de går av. Jeg tenker og funderer mest når jeg sitter på nettopp bussen, trikken, tbanen eller bare går en tur. Det er akkurat som om jeg trenger å være i bevegelse for at tankene skal komme. Det slår meg hver eneste dag. Vi mennesker er så rare. Vi hever skuldrene og dukker når det begynner å regne i håp om at vi blir mindre våte. Om det er noe vi ikke har så innbiller vi oss at vi klarer oss fint uten, men om muligheten byr seg så griper vi den. Vi bruker hele uken på å telle ned til helgen og skulle ønske at det var helg hver dag, selv om det da ikke hadde vært noe å glede seg til som er poenget med helgen (i mine øyne). Vi melder oss på utallige konkurranser og tipper i Lotto, selv om vi innerst inne vet at det er nesten umulig å vinne...osv.

Disse typiske handlingen er for meg, det som gjør oss menneskelige. Men hva betyr det, at vi bare er menneskelige? Jeg er av den oppfatningen av at å være menneskelig blir ofte brukt som et svar når man skal forklare noe man har gjort. Frasen:"Jeg er jo bare menneskelig", er kanskje bare en unnskyldning og en trøst for alt det dumme vi gjør? Men det vil jo ikke si at det greit for det.

Screaming out LOUD

2011-10-20T19:39:00.005+02:00

Det føles som om alle har vært på en eller annen konsert i det siste. Enten det er Snoop, Britney, eller UKA. Vanligvis ville jeg vært grønn av misunnelse og lest alt annet enn konsertanmeldelser, men nå er det ikke lenge til jeg også skal være en hoppende, syngende og skrikende publikummer. Om 12 dager drar med åtte flotter jenter til Stockholm, Globen og Rihanna. Iiik (ja for litt fjortis må man få lov til å være av og til).

For min del har jeg begynt oppvarmingsfasen, som vil si å høre konstant på musikken hennes, juble hver gang en sang kommer på radioen og lese alt som skrives om henne i media. I skrivende stund strømmer toner fra de eldste sangene som "Shut up and drive" ut av høyttalerne, mens jeg finner blinkskudd av skjønnheten på wehaertit. Kunne virkelig ikke passet bedre at hun i dag slapp sin nyeste video til "We Found Love". Elsker både sangen og musikkvideoen, og regner med konserten blir tusen ganger bedre.

Vurderte lenge om jeg skulle være så sprek å farge mitt rødt for anledningen, men det blir nok med tanken. Håret mitt har vært gjennom en del det siste året (jeg gjør nemlig alt for at det ikke skal være svart) og når lommeboka også setter en stopper for det, så får jeg ha det til gode. Det skal uansett mye til for å få en fin rødfarge som passer til huden min. Da er det tryggere med rød leppestift og/eller neglelakk. Noe jeg heller sliter med som også er litt viktigere er valg av antrekk. Hva har man på seg forå unngå å fryse i kø, men som ikke gjør at man brenner opp når man er vel inne blant tusenvis av konsertglade mennesker? Om det er noen som har vært på konsert for mindre enn åtte år siden (noe jeg ikke har med unntak av faddderuke og div småkonserter som ikke telles) så blir jeg veldig glad for tips.

Under löven

2011-10-11T19:39:00.026+02:00

Det begynner å bli en stund siden jeg tok noen bilder kun for fotografiets skyld. Jeg tror sommerjobben i avisen gjorde meg litt mett på fotograferingen. Hadde ikke regnet å ta så mange bilder til sakene jeg skrev og jeg har nesten ikke rørt kameraet siden sommeren uten at det har vært noe spesielt. I dag gikk jeg av bussen fire stopper før jeg skulle av og gjorde noe med saken.

Resultatet av en fin fin høst og ettermiddagssol i Oslo. Hovedstaden skinner virkelig om dagen, noe som passer fint til det gode humøret og rytmen jeg er inne i. De to siste ukene har jeg fått flere og andre oppgaver i annonseavdelingen i Aftenposten. Jeg holder for tiden til i planneravdelingen. Det vil si at jeg har flere å spise lunsj med, et bedre arbeidsbord og ikke minst en vanlig arbeidstid fra åtte til fire. Slikt kan man bli farlig vandt til.

The Music of the Night

2011-10-06T22:38:00.023+02:00

Søndag var jeg så heldig å se visningen av "Phantom of the Opera" på Colosseum kino, direkte fra Royal Albert Hall. Musikalen var satt opp grunnet 25 årsjubileet. Det var helt fantastisk å se den på en operascene slik den opprinnelig er. Sangene, scenen, effektene, kostymene og skuespillerne var perfekte på alle mulige måter. Kjemien dem i blant var upåklagelig.

Sarah Brightman (den første Christine Daae) og mange andre kjente operasangere gjestsang til slutt, til ære for publikum og en utrolig stolt Andrew Lloyd Webber. Det hele ble avsluttet med taler og fyrverkeri. Jeg satt med tårevåte øyne, frysninger i kroppen og et smil om munnen. Det var uten tvil den beste kino-opplevelsen i år. En tidløs favoritt.

Just because you are a nice girl doesn´t mean you can´t have evil legs.

2011-10-04T22:04:00.011+02:00

Halvmaratonet under Oslo Maraton tok visst knekken på meg, men det var så verdt det.

Foto: Oslo Maraton

Se her: Mitt første startnummer, min første medalje og et slitent ansikt jeg skal spare dere for. Med en måned med trening i forkant og absolutt ingen kjennskap til løypa ble tiden min på 2:13.37. Målet var å fullføre og ikke komme sist av oss som hadde meldt oss på, så jeg er absolutt fornøyd. Følelsen etter løpet var helt ubeskrivelig etter å ha vært med på en slik folkefest. Været var på topp, stemningen upåklagelig og skoene gode. Etter løpet var jeg helt skjelven i bena og av tanken av å fullført 21 km.

Den siste uken har det virkelig gått opp for meg at jeg faktisk har løpt gjennom store deler av Oslo. Det er en god grunn til å være stolt av seg selv. Å presse seg selv til det ytterste og være deltager på et slikt arrangement gav mersmak, men nå fortsetter jeg å trene for min egen kropp og velvære. Det er jo til syvende sist det, det handler om og ikke hvor langt eller fort man løper.

Om syltetøyglasset og to kopper kaffe

2011-09-19T18:35:00.002+02:00

Denne fine teksten synes jeg at du skal ta deg tid til å lese - og gjerne med noe varmt drikke. Man blir helt varm inni seg og ikke på grunn av det varme i koppen, men av det du nettopp har lest.

Bildekilde

En dansk professor sto foran sine filosofistudenter med noen ting foran seg. Da timen begynte, tok han, uten å si et ord, frem et meget stort og tomt syltetøyglass og begynte å fylle det med golfballer. Da han hadde gjort det, spurte han klassen om glasset var fullt, og de var enige om at det var det det.

Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så småsteinene fordelte seg imellom golfballene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle den opp i glasset. Sanden fylte naturligvis det resterende hulrommet i glasset.

Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte dem begge ned i glasset.

Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

"Nåvel", sa professoren, da latteren stilnet av. "Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv. Golfballene er de viktige ting i livet - deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner - de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment.

Småsteinene er de andre tingene, som betyr noe - sånn som jobb, hus, bil osv... sanden er alle de andre småting.

Professoren fortsatte: "Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det ikke plass til verken småsteinene eller golfballene. Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere.

Vær oppmerksom på de ting, som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsen. Invitér deres partner på middag. Opplev kultur eller sport, ta en runde til på golfbanen eller gjør noe bra for samfunnet.

Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av golfballene først - de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere - resten er bare sand. "

En av studentene rakte hånden i været og spurte hva kaffen representerte.

Professoren smilte: "Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise, at uansett hvor fullstappet ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn!"

Når tingene i ditt liv virker nesten overkommelige; når 24 timer pr. døgn ikke er nok, så husk syltøyglasset og kaffen.

On the rooftop

2011-09-16T11:36:00.011+02:00

Fra Vimeo.

For de som liker Kings of Convenience. For de som liker Bergen. Eller for de som liker begge deler, slik som meg.

Nå har jo også Coldplay og Melissa Horn kommet med nye album.

Musikk-lykke.

A race is a work of art that people can look at and be affected in as many ways they’re capable of understanding.

2011-09-14T20:45:00.011+02:00

Og mens vi er inne på skokjøp. Her om dagen brukte jeg alt for mye penger på noe jeg aldri hadde trodd jeg noensinne kom til å bruke så mye penger på- joggesko. Sekundet jeg gikk ut av butikken dukket det bilder opp av alle de tingene jeg heller kunne fått for pengene. Det får uansett være for jeg står nemlig på startstreken under Oslo Maraton. Selv jeg måtte innrømme at da nytter det ikke med gamle, slitte og møkkete joggesko fra G-sport.

Jeg har alltid vært en mosjonist (det kan jeg takke mamma for), så det har vært moro å ha noe å trene mot, til en forandring. Dette er jo en av tingene jeg vet jeg kommer til å sette pris på at jeg har gjort i etterkant. Du vet, en ting jeg kan krysse av på min såkalte Bucket List (hvem har vel ikke det?). Egentlig har det vært snakk på siden i våres, og da jeg fikk med meg fire meddeltakere var det ikke noe å lure på lengre. Det er alltid lettere å gjøre noe når man er flere.

Nå som løpet bare er 9 dager og 10 timer unna så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg angrer big time. Likevel, startkontigenten som var på hele 700 ,- er jo mer enn motivasjon nok til å fullføre. Med nye sko og musikk på øret er jeg fit for fight. No turning back now!

These boots are made for walkin´

2011-09-10T19:19:00.003+02:00

Denne sommeren gjorde jeg mange fornuftige skokjøp, der kilehæler og svarte pumps ble en del av garderoben og nå sist disse bootsene. Har egentlig trodd at denne stilen ikke var helt meg, men når jeg fant disse uten nagler og i en litt lysere farge enn de jeg ser ellers ble jeg overbevist. Disse kan jeg bruke til alt og føle meg like avslappet og fin i høst.

Så står de så fint til den nye veska mi fra Aldo. Gjennomført på en, to, tre.

Slik overlever man høsten

2011-09-07T19:43:00.005+02:00

med søt alkohol, smarttelefon som holder deg oppdatert og den beste boka du har lest på lenge.

Senor Peregrino handler om unge og usikre Jamilet med et fødselsmerke på størrelse med den mexikanske byen hun er i fra. Selv om hun er fattig og analfabet flykter Jamilet til USA hvor hun flytter inn hos tanten sin og får jobb på en instiusjon. Målet er å tjene nok penger til en operasjon. Hun får ansvaret for den mest krevende pasienten av dem alle - Senor Peregrino. Deres møte skal komme til å forandre begge to. Tantens turbulente kjærlighetsliv, den kjekke gutten på andre siden av gaten og ikke minst livshistorien til Senor Peregrino hjelper Jamilet til slutt med å godta seg selv som hun er.

Dette må være den beste og mest romantiske boka jeg har lest på lenge. Ethvert forhold er fylt med lidenskap, begjær og noe som gjør det vanskelig for de elskede å få hverandre helt og holdent. Jeg elsker de små parallellene og hvordan historien til den gamle har flere likhetstrekk med Jamilet sitt. Ikke siden Øya har jeg lest en bok så raskt ut som denne. Den er like vakker å lese som bokomslaget er. Tiden gikk så utrolig fort, men historien vil jeg huske for alltid.

Homes is the place where it feels right to walk around without shoes

2011-09-06T21:21:00.008+02:00

En halv dag med pakking, og en biltur - så var man tilbake i Oslo. Byen som ble terrorisert for en og en halv måned siden står like oppreist og klar for å se fremover - so am I.

Det var ikke før jeg innså hvor hvor mange turer til og fra bilen som måtte til for å få bagasjen i hus at jeg forstod hvor lenge jeg har vært borte. Ettersom kalenderen viser september betyr det at det tre måneder siden sist jeg lå i den gode og store senga mi, vasket opp på det lille kjøkkenet eller satt skrivende ved arbeidsbordet mitt. Det heter seg at tiden flyr når man har det gøy og det skal sies at i løpet av denne sommeren har opplevelsene virkelig stått i kø. Bade har jeg faktisk ikke gjort (og jeg frykter at 2011 blir året uten), men hva gjør det når man har truffet så mange forskjellige og spennende mennesker, hatt ei latterkule eller to på byen og fått verdifull arbeidserfaring.

( Bilde 2 )

Så her sitter jeg igjen da, i leiligheten på 17 kvm med en kleshaug som ikke går inn i skapet av seg selv og noen spor her og der etter han som lånte den i sommer. Små ting som sennep og Farris i kjøleskapet (som jeg aldri kjøper), q-tips som eneste gjenstand på badehyllen og post på kjøkkenbenken er sikre tegn på at leiligheten ikke har vært ubebodd i det minste. Det er koselig å finne for en som bor alene til vanlig. Da gjør det ikke noe at små flekker må vaskes eller støvkorn må tørkes vekk. Særlig ikke når vedkommende har satt igjen en aldri så liten vinflaske etter seg. Da kan man ikke føle seg annet enn hjemme.

Små gleder og øyblikk fra sommeren

2011-08-29T14:15:00.007+02:00

Det kan være ganske så utfordrende å ta bilde av verdens skjønneste fadderbarn som er sint i det ene øyeblikket og sjarmerende i det andre. Og attpåtil nekter og gi fra seg speilreflekskameraet ditt. Akkurat da er du takknemlig for uv-filter.

A grandfather is someone with silver in his hair and gold in his heart.

2011-08-26T21:00:00.008+02:00

I helgen er vi samlet for å feire den beste, sprekeste, gavmilde og morsomste bestefaren med det kritthvite håret og de beste historiene.

Bestefar, du er enestående. Om alle hadde vært like heldige som deg når de er 90.

Hver dag (og ikke minst i dag) er jeg verdens stolteste barnebarn.

The kindest of people always remember you wherever you go

2011-08-24T19:19:00.015+02:00

(Haha sitatet skrev jeg selv, men det finnes sikkert noe lignende).

Vel overstått bursdag som ble feiret blant fjord og fjell med medbrakt kake. Ingen sak å feire utenbys når du har så mange snille mennesker som sender hilsner, sang, gratulasjoner, gaver og ringer uansett hvor du befinner deg. Jeg er en trenings t-skjorte, jeans, bøker og en notatbok rikere. Notatbøker i alle former og farger går jo som kjent aldri av moten. Denne som jeg fikk av søster har plastikkomslag som gjør den fri for søl, falming og andre ødeleggelser. (Hun kjenner meg godt). Om noen skulle lure så er den fra Kremmerhuset, noe som er litt artig i seg selv siden lillesøster kalte butikken for kremerhuset da hun var liten.

Birthday girl

2011-08-20T09:10:00.005+02:00

Mange av dere er så flinke til å poste bilder av dere selv. Jeg føler jeg gjemmer meg bak teksten og bildene, og hvilken anledning passer bedre til å vise seg litt mer frem enn 23- årsdagen min. Jeg hadde en utrolig fin feiring på Lillehammer forrige helg ( En feiring som riktig nok ikke var så stiv som på bildet over, hvor jeg/bursdagsbarnet ankom med stil med Skibladner), så i dag slapper jeg av med god grunn. Dagen blir tilbrakt i bil på vei til en som er langt eldre enn meg og fortjener langt mer oppmerksomhet med pomp og prakt. En større feiring venter derfor neste helg når bestefar fyller 90 år.

Mjøsas hvite svane

2011-08-19T15:03:00.004+02:00

Forrige helg satt jeg og blomstret ombord på Skibladner. ( Nøt også det som var den siste sommerdagen på lenge). Hvorfor? Fordi jeg har bodd på Hedmarken i 22 år og aldri reist med verdens eldste hjuldamper. Lørdag gjorde vi heldigvis noe med den saken. Og godt var det for dagen etter visste ikke mannskapet forskjellen på bak eller fram og kjørte rett i moloen ved brygga i Hamar.

Something to look forward to

2011-08-18T00:19:00.003+02:00

Det er med et smil om munnen at har jeg lest det som har stått om stjerne-oppholdet og twitter-meldingene fra konsertene i Bergen denne uken. Vanligvis ville jeg ha sittet stille fortvilet i disse Rihanna-tider. Vridd meg i søvne av å tenke på hvor heldige de som hadde billetter og kan gå inn i den mørke og kalde høstida med litt av en konsertopplevelse. Det er så deilig å vite at om ca to måneder kommer jeg selv til å vite hva journalistene og fansen skriver om. Jeg tenker på leiligheten og på hedersplassen sangerinnen har fått på veggen. (Når jeg tenker meg om kan det hende at han som har bodd der i sommer har mest sannsynlig tatt de ned. Han bør jammen henge de opp før jeg kommer). Rammet inn og greier. Kanskje litt barneskoleaktig og over the top, men det er jo tross alt bildene fra Vogues-shooten. Dessuten gjør det meg ingenting å hele tiden bli minnet på noe man gleder seg til.

Jeg sover godt om natta.

Brilledronninga

2011-08-14T19:39:00.001+02:00

Her om dagen fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle melde seg på Specsavers sin konkurranse om å bli årets brillemodell 2011. Så hvis du har lyst til å gjøre ei som snart har bursdag glad, så er det bare å stemme. Du kan jo se på det som en form for bursdagsgave. Tenkte å få noe igjen for at jeg brått ble så nærsynt. På forhånd takk.

Nowhere I rather be, than here in my dream. Dreaming about you and me. - Selena (1997)

2011-08-11T22:23:00.009+02:00

Fra Norway Cup i juli.

Dagene flyr og avviket mitt ble lengre og lengre. Jeg har hverken flyttet, fått kjæreste eller ny jobb, så det er rett og slett latskap og mangel på inspirasjon som har hindret meg i bidra meg noe i bloggverden. Jeg har aldri skjønt meg på de som klarer å blogge når det skjer noe hele tiden. Imponerende. Kjenner jeg meg selv lett kommer skrivelysten så fort varmen og sola forsvinner. Noe godt skal da komme med høsten.

Det er mange ting som tyder på at livet går fremover enn at vi har bladd en side frem i kalenderen. For to uker siden fant jeg meg selv på Tilbords for å kjøpe bryllupspressang til en gammel venninne. Det nærmer seg også termin for vår alles kjære Tina (verden trenger definitivt flere løver) og stadig flere finner veien fra pikerom til hus og leilighet med sine bedre halvdeler.

Etternavn som endres og babymager på Facebook er sikre tegn på at vi begynner å bli voksne.

Mens noen velger å leve lykkelig alle sine dager, befinner noen seg på helt andre stadier her i livet. Jeg trives faktisk veldig godt i den posisjonen jeg er i nå: Som en av ringrevene på BI og jobbsøkende, på jakt etter nye impulser. Jeg fyller snart 23 og ser egentlig ingen grunn til at den biologiske klokka mi skal begynne å ringe av den grunn. Jeg har mange mål jeg skal fylle et helt liv og jeg har så vidt begynt.

Something New

2011-08-06T13:56:00.003+02:00

Et trygt og fint hjem for Blacberry funnet på salg hos Noa Noa.

Vårt lille land

2011-08-02T11:14:00.001+02:00

Et blomsterhav uten like

2011-08-01T19:50:00.005+02:00

Det har vært en stor dag i Oslo: Sett søster i kamp på Ekebergsletta (hvor Brumunddal vant, Hurra), kongen som vinket til oss og ikke minst å få se alle minnemarkeringen etter 22. juli.

Stadig nye og friske blomster legges ned foran Oslo Domkirke og regjeringskvartalet. Lys som brenner fremdeles. Bamser, tegninger og bilder. En stillhet så ulikt Oslo. Helt ubegripelig å fatte hva man egentlig har foreviget med disse bildene.

En bildetekst så vanskelig å skrive.

Hold hodet kaldt og hjertet varmt.

2011-07-23T18:01:00.017+02:00

Norge - 22.07.2011.

Fredagen som startet med irritasjon over regnværet, var ingenting i forhold til det sinnet som utviklet seg hos mange utover ettermiddagen. Like før vi avsluttet arbeidsdagen vår på kontoret i OA kom nyheten om terrorangrepet. Først ble vi alle forferdet og ble sittende på kontoret foran tv-skjermen på overtid. Omsider dro vi hjem mens kveldsvaktene hev seg over tastur og telefon.

Det tok ikke lang tid før jeg kom på at mitt kjære søskenbarn som jobber i en av butikkene på Glassmagasinet var på jobb. Heldgvis fikk jeg svar på mine bekymrede meldinger. Rutene i butikken blåste ut på gata og kunden hun ekspederte flyktet for livet. Hun er rystet, men trygg. Familien pustet lettet ut. Lettelsen min varte dermed ikke lenge. Da Utøya-massakren var et faktum, gikk mine tanker over til kollega og en av mine felles sommervikar i OA som befant seg på AUFs sommerleir. Timene gikk og jeg og en annen medjournalist hørte ingenting. Facebook-profilen til vedkommende ble bombardert med bekymrede meldinger og hilsener. Til slutt ble det bekreftet at hun var en av de som hadde svømt seg i sikkerhet. I dag gav hun et livstegn på FB da mobilen hennes naturligvis lå igjen på skrekk-øya. Jeg er så glad for at en slik sprudlende, flink og engasjert jente er i live. Det gjaldt slettes ikke alle.

Vi våknet opp til et langt høyere og sjokkerende dødstall enn i går kveld. Jeg har sittet klistret til alle skjermer og papiraviser i dag. Noe som ikke er så uvanlig, siden jeg leser det meste til vanlig, men denne dagen er det vi som er overskriftene. Det er vi som fyller utenriks-sidene i internasjonale aviser. Mens vi følger nyhetsbildet slavisk og får den ene gripende historien fra våre medmennesker etter den andre, stiger antall døde. Helt uten vår fatteevne. Det vi alle trodde ikke kunne skje, er et faktum.

Vi har hele tiden trodd at terrorangrep rammer ikke oss og at vi er trygge. Men vi er ikke uovervinnelige. Angrepet viser også at dette har ingenting med hudfarge, bakgrunn og opprinnelse å gjøre. Ondskap kan bo i oss alle. Mange bekymrer seg for morgendagen og hvordan man skal forholde seg til dette. Det vil ikke ta lang tid før vi bekymrer oss over små overfladiske og hverdagslige ting. Likevel, livet går videre og vi er bare mennesker. Kanskje er det verste man kan gjøre er å la alt stoppe opp og vise oss svake. Livet og samfunnet må gå videre, men vi kan stå sterkere sammen.

Oh the summer night has a smile of light.

2011-07-18T23:14:00.007+02:00

I helgen var det de vakreste farger på himmelen. I mangel på panoramautsikt benytter jeg enhver sjanse til å nyte solnedgangen. Det er rart med det. Det er nå man har sjansen til å sitte lenge og så mye ute som mulig.

Hva er det med sommerskvelder? De er alltid så mye mer spontane, friere og lengre enn ellers. Med et glass vin i hånda har man plutselig svarene på verdensspørsmål, meningen med livet og planene fremover.

Jeg trenger slike kvelder i blant. Bare meg, tankene mine og et pledd eller to. Bare lyden av sen trafikk, synet av et stearinlys på bordet - i selskap med en sovende katt. De kveldene kommer godt med når vinteren nærmer seg.

Keep your eyes on the stars and your feet on the ground. (Theodore Roosevelt)

2011-07-17T19:21:00.001+02:00

Pioner må være den vakreste blomsten jeg noensinne har sett.

Et hat/elsk-forhold

2011-07-14T21:56:00.003+02:00

Kilde: Television is a drug av Beth Fulton fra Vimeo.

Haha, fantastisk!

Blackberry Bold

2011-07-12T21:47:00.012+02:00

Endelig kan jeg vise frem Blackberry. Etter mye om og men er den nyeste blackberry-modellen blitt min, det vil si 9780. Det har nå gått litt over tre måneder siden jeg og iphonen ble ufrivillig skilt fra hverandre, og etter mye soul-searching og research falt valget på denne. Hvorfor ikke bare kjøpe en ny iphone, tenker kanskje du. Jo, jeg må innrømme at jeg vurderte det og særlig da den hvite kom på markedet. Likevel har jeg syntes 5000 (uten abonnement) er mye for en telefon jeg ikke er helt 100 % fornøyd med. Jeg liker å ha en mp3 spiller og mobil hver for seg og mange av applikasjonene brukte jeg sjeldent. For å ikke snakke om følelsen av å gå rundt med et egg du er redd for å miste. Nok om det.

I løpet av disse månedene har jeg involvert familie, venner og klassekamerater inn i den tilsynelatende evigvarende mobiljakten. Det kom til et punkt hvor jeg bare måtte bestemme meg. Det slo meg at å finne en smarttelefon med tastatur og oversiktlig skjerm, var som å lete etter nåla i høystakken. Selv om jeg har måtte høre på uttallige formaninger om hvorfor jeg absolutt ikke burde gå til innkjøp av kjendis-telefonen (beregnet først og fremst på det amerikanske markedet), fant jeg ut at ingen hadde gode nok argumenter. Jeg har hele tiden syntes Blackberry er et pryd for øyet og at den har taster er mer enn god nok grunn for meg. At den ikke har æ, ø, å-taster er for meg bagateller. Jeg finner meg mye heller i det, enn å knote med touch-tastene.

Da jeg fant ut at man kan laste ned norsk ordliste og at Trigcom leier nett av Netcom var det virkelig ikke noe å lure på. I dag ble endelig abonnementet mitt aktivert og reservetelefonen kan plasseres i skuffen igjen. Damn, that felt good! Hittil er jeg veldig fornøyd med både telefonen og ikke minst futuralet som fulgte med. Det er en fryd å bruke den og det går lekende lett som jeg hadde regnet med. Selvfølgelig kan jeg ha uflaks (jeg er tross alt den klumsete jenta jeg er) og man vet aldri hva som kan skje - men det gjelder jo alle telefoner. Jeg vet helt sikkert at jeg skal uansett passe veldig veldig godt på den. Dette er den første telefonen på lenge som jeg er 100% fornøyd med og det er tross alt det viktigste. Ønsk oss lykke til på ferden.

A Midsummer Night Dream

2011-07-10T23:36:00.005+02:00

Walking hand in hand with someone. Having a summer romance. Like in a Taylor Swift music video...That´s what every girl would want right now.

Mitt andre hjem

2011-07-07T21:36:00.005+02:00

Jeg har jo helt glemt å vise dere mitt andre hjem i sommer - nemlig Oppland Arbeiderblad. Jeg nevnte for en stund siden at jeg var så heldig å få sommerjobb i lokalavisen og etter (ca) tre uker i jobben er lykkerusen still inntakt. Hver dag skjer det noe nytt. Noen dager er nøye planlagt andre dager vet man ikke hva som skjer. Det er så stas med morgenmøter, gjennomgang av avisen, få tildelt saker, se det man har skrevet på trykk, og kjøre OA-bil rundt om i Oppland. Og ikke minst mine kolleger - faste ansatte man ikke trenger være redd for å spørre om hjelp og trivelige sommervikarer man deler erfaringer med.

Vi har det så artig på kontoret at jeg er sikker på at jeg kunne vært der døgnet rundt.

Hittil har jeg kun fått med meg fotograf på et eneste oppdrag og åpenbart balanserer jeg rollen mellom å være journalist og fotograf godt. Noe sier meg at jeg ellers ikke ville fått jobben om jeg ikke hadde mestret begge deler, mtp ferieavvikling. Det er vel ikke før nå at jeg virkelig har fått erfare hvor verdifullt kameraet er og stadfestet at det er verdt hver eneste krone. For å være helt ærlig liker jeg like godt å få til et knallbra bilde som egner seg på forsiden, som å skrive et oppslag. Uansett er det en ubeskrivelig følelse av å se sitt eget arbeid på trykk i avisen (noen ganger på nett også) og det er litt rart å tenke på hvor mange som leser avisa i løpet av dagen. Mestringsfølelsen kan jeg leve lenge på.

Jeg er ikke i tvil om at jeg har lærer ti ganger mer enn jeg har gjort de tre årene på BI. Jeg føler meg så heldig når jeg går gjennom døra hver morgen - selv om det bare er for i sommer.

Best friends are like diamonds, precious and rare.

2011-07-06T22:38:00.009+02:00

I går satt vi oppe til midnatt og da klokken var slagen gratulerte jeg verdens beste Line med i det hun gikk inn i sin første time som 23-åring . Til og med familien slo til med en liten bursdagstrall for anledningen.

Jeg har så mange gode minner med denne jenta. Vi ler, gråter, krangler sjeldent og best av alt er vi ærlige med hverandre. Sammen kan vi prate om alt og ingenting i timesvis. Vi har vært venner lenge, men jeg kan virkelig ikke huske et pinlig eller stille minutt i hennes selskap. Det kan jeg heller ikke tenke meg at det blir i fremtiden heller. Av og til stemmer kjemien og slik var det med Line helt siden vi kom i snakk på ungdomsskolen. Hun stiller opp, gir råd og fårdeg aldri til å føle deg til bry. Jeg er overbevist om at alle hadde hatt det bedre med en Line ved sin side. Jeg er en av de heldige og er sikker på - ja jeg vet at jeg ikke er den eneste som har tenkt det i dag.

Gratulerer med dagen kjæreste Linemor. Utrolig glad i deg snuppa.

A whole new face. A whole new world.

2011-07-01T19:57:00.009+02:00

Da var katten ute av sekken og meg med briller på ligger nå ute for the world to see. Slettes ikke meningen å høres så dramatisk ut, eller tro at noen faktisk er så nysgjerrig, men det tar litt tid å vende seg til disse nye glassene på nesen. Da er det en fin kneik å komme over, ved å legge ut bildene her.

Heldigvis har jeg stort sett nesa i ei bok, et blad eller foran mac´en, så brillene blir ikke brukt så ofte som man kanskje skulle tro. (Databriller blir vel det neste). Jeg må innrømme at de tar seg fint ut til et jobbantrekk. Er fornøyd med valget av mørkebrune briller og jeg lette lenge etter et par som ikke er for runde eller firkantede. Følte at en svart innfatning ble for fremtredende og markerte ansiktet veldig, samtidig kunne jeg ikke ha en for lys farge heller. Holdt på å velge noen herrebriller også, men det ble fort nedstemt i heimen. (Hvem ser vel forskjell på dame og herrebriller?). Synes jeg ser litt læreraktig ut (som jeg stadig får høre) og at sminken blir gjemt bak glassene. Det ble plutselig mye i ansiktet, men men. Snart vil jeg nok falle inn en rutine hvor jeg tar de på når jeg kjører, ser på tv og i andre situasjoner hvor jeg skulle sett litt lengre enn nesetippen. For å ikke snakke om å pusse de og sørge for at de ikke får riper.

"Ja nå blir det lettere å kjenne igjen folk på gata" sa optiker før brillejakta startet. Han hadde overraskende rett.

In Paris, it used to feel like you were living in a museum. As beautiful as it was, it's still limited. But here you have just everything. (Isaac M.)

2011-06-30T18:55:00.006+02:00

Etter at jeg fant denne videoen på Frida Fahrman sin blogg har jeg sett samtlige av EFs sine reklamesnutter. Ikke fordi jeg ønsker å gå på skole i utlandet via EF, men fordi filmene inneholder fantastiske foto fra land jeg en gang håper å besøke. Slik som denne.

Åh, Paris. En dag, en dag.

Hjemliglykke

2011-06-26T17:28:00.004+02:00

Et kjøleskap som alltid er fullt og mer enn bra nok for en student.

Tilgang på en av husets to biler. Ingen kollektivtrafikk eller månedskort. Ord kan ikke beskrive hvor godt der å slippe å ha noe med Ruter å gjøre selv om det bare er snakk om i sommer.

En logrende pus som alltid er glad for å se deg, som også er en trofast sengekamerat.

Gode venninner som er bare en kort biltur eller telefonsamtale unna og ikke befinner seg i andre byer. Hverdagsluksus.

En 50 tommer flatskjerm som har alle de kanaler jeg bare kan drømme om når jeg er i Oslo.

Og se så fin gave vi fikk etter koselig tantebesøk forrige helg:

High heels were invented by a woman who had been kissed on the forehead. - Christopher Morley

2011-06-25T12:54:00.001+02:00

Disse skoene kan neppe kalles "killer heels", men de er mer enn bra nok for en som har lett lenge etter de perfekte pumpsene og ikke minst som har generelt vansker med å gå på hæler. Disse har jeg sett på i flere uker og prøvd uten å ha bestemt meg. Lommeboka har også en skyld i utsettelsen. Et øyeblikk var jeg redd for at det skulle gå med meg som med mamma, at de var vekk innen jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle ha de.

Det har vært så mye sommersalg og nattåpent i butikkene og heldigvis fikk jeg tak i de. Så hvis du er som meg som vingler lett på høye sko og har lett etter noen som er akkurat passe høy og stødige nok uten at de har for kraftige hæler eller for høy platå så anbefales disse fra Dna. (De finnes også i gammelrosa som jeg angrer på at jeg ikke kjøpte). Jeg kan garantere en behagelig tur på byen i disse.

Weak eyes are fondest of glittering objects. - Thomas Carlyle

2011-06-22T20:30:00.009+02:00

Bildekilde

Dere som er så snille og følger meg på Twitter, har kanskje fått med dere sommerens - nei årets store overraskelsen for undertegnede. Jeg må nemlig ha briller! Jeg er nærsynt og har -1,5 på høyre øye og -1,0 på venstre. Med andre ord ser jeg dårligere på høyre enn venstre øye og har skjeve hornhinner. Hele pakka.

La oss begynne fra begynnelsen. Det hele startet i lystig lag hvor mitt søskenbarn var Spotify-ansvarlig og styrte musikken fra sofaen. Det slo meg at i stedet for å følge med på skjermen over hva som ble spilt, lyttet jeg i stedet. Selv om jeg befant meg i samme avstand til flatskjermen hadde jeg ikke hadde sjans til å følge med, mens hun trykket i vilden sky i god avstand fra tv´n. Vi ble egentlig like sjokkert begge to. Hvem hadde trodd jeg måtte ha briller? Jeg som alltid har priset meg lykkelig over hverken å ha hatt briller, regulering eller andre justeringer i løpet av tenårene. Synderen var det derimot ikke vanskelig å finne. For et dårlig syn kan ikke være annet enn selvforsynt når du bruker mac/pc hele dagen. På jobb, skole og hjemme. Jenter, pass på øynene deres.

Det er litt over en uke siden jeg fikk dommen og det verste sjokket har lagt seg. "Ja nå kan du til og med kjenne igjen folk på andre siden av gata" sa optiker og sendte meg ut på brillejakt. Fra den dag av ble det åpenbart familiens snakkis. Overraskende nok vendte jeg meg fort til tanken. Man kan jo se riktig så smart, eldre og kanskje finere ut med briller dersom man kler de. Sånn som på bildet over. Likevel er det ikke bare bare å finne de passende brillene som passer til ansiktsfasongen, er fine og som går til alt av klær. I dag endte jeg til slutt på et par, etter at jeg har blitt lei av å lete og prøve i det uendelige. Tanken på at synet mitt kan forverre seg ettersom dagene går var også en motivasjonsfaktor. Dere skal selvfølgelig få se meg med brillene på - dvs når jeg har vendt meg til synet.

Tinas babyshower

2011-06-20T18:29:00.002+02:00

Tenkte dere ville se bildene fra selve babyshoweret lørdag, så dere virkelig får sett hvor vellykket og fint det var. Den kommende mammaen ble virkelig overrasket. Helt utrolig at ei av mine barndomsvenninner skal ha baby om ca to måneder. Tida går så altfor for fort. Jeg gleder meg til den lille prinsessa kommer.

Babyshower Cupcakes

2011-06-18T22:30:00.006+02:00

I dag har vi arrangert det første babyshoweret i jentegjengen. Dette har vi planlagt lenge, holdt hemmelig og endelig kom dagen - to mnd før termin. Jeg stod for Cupcakes (selvfølgelig oppskrift fra passion4baking) og noen artige bleieleker. Det ble mye sjokoladesmaking og klin for å si det sånn. Det var også første gang at jeg går ut av kolonialen med en bleiepakke i hånda. Forhåpentligvis veldig lenge til neste gang også, men moro var det. Festen ble veldig vellykket og det var en fornøyd kommende mor som dro hjem med ballonger, pynt, kaker og presanger. Takk for en super dag, jenter.

Jeg har herved utnevnt meg selv som den nye Manuela.

Love Bites and Single Ladies

2011-06-17T00:08:00.008+02:00

Bildekilde: weheartit

Et sikkert tegn på at ferien er her for fullt er alle sesongavslutningen av diverse serier. Mens jeg venter på at seriefavorittene skal starte til høsten, nyter jeg disse bildene av 90210-og Pretty Little Liars-jentene. Bare se på nydelige Sophia Bush.

Selv om sommeren er høysesong for lesehester er ferien også en perfekt anledning til å få med seg de seriene man har gått glipp av. I tillegg til obligatoriske Pacific Blue som jeg er ganske sikker skal sendes på Tv2 Zebra i år også. Jeg har også hørt om to nye serier som akkurat har kommet. Single Ladies og Love Bites, er to lovende tidsfordriv på lange sommerkvelder. Hittil har jeg bare rukket å se førstnevnte. En frekkere versjon av Sex and the City. So far so good. Som om ikke det var nok har sesong to av Pretty Little Liars endelig kommet. Det er nesten så jeg ikke tør å se på det før jeg legger meg. Så spennende og så skummelt.

Hvilke tv-serier ser du i sommer?

I Carries sko

2011-06-15T20:22:00.013+02:00

Så fort bacheloroppgaven var levert, fikk jeg endelig lest ut Salvadorena. En fantastisk historie om hushjelpen Ana som utviklet seg til en helt fantastisk kjærlighetshistorie. Dette var en helt ny leseopplevelse og godt skrevet av, det som mest sannsynligvis har blitt min nye yndlingsforfatter, Cecilia Samartin. Om du er like treig som meg og ikke har lest noe av henne enda, så anbefales det på det sterkeste.

En annen bok som har stått og ventet på meg en stund er The Carrie Diaries av Candace Bushnell. Mitt første kjøp på Amazon og definitivt ikke det siste. Jeg kjøpte den i fjor sommer, men har ikke kommet i gang før nå. Det er med andre ord på høy tid.

The Carrie Diaries er veldig lettlest og en passende bok for varme sommerdager. Det går lekende lett å lese den på engelsk. Det ville neppe blitt det samme å lese den på norsk. I mine øyne er det den ultimate strandlektyre. Perfekt når du har for dårlig samvittighet til å sitte inne med serieboksen om våre fire venninner. Egentlig er det som å lese om en hvilken som helst high-school- handling, bare om jenta ved samme navn. Nå har jeg ikke kommet så langt enda, men jeg håper at jeg vil legge mer merke til den Carrie vi alle kjenner og elsker. Jeg prøver å ha i bakhodet at man leser om jenta fra landet og ikke dama i New York City. Jeg håper dette kan bli innholdet til en tredje film og i så fall hadde Blake Lively vært perfekt til rollen som tenårings-Carrie. Som blodfan må man få med seg alt.

Søte Kristine gjorde meg nylig oppmerksom på at det er kommet en oppfølger: Summer & The City, hvor man kan lese om hvordan hun møtte Miranda, Samantha og Charlotte. Det får bli neste års lesning. Har du lest The Carrie Diaries? Ville du sett en tredje SATC-film?

Operation Closetspace.

2011-06-12T23:16:00.006+02:00

Jeg tok med meg alt for mye hjem, men sånn er det når man skal bo og leve som man ellers gjør - hjemme i to måneder. Ikke bare tok jeg med meg hele klesskapet hjem på sommerferie, men flatskjermen ble også med. Kunne jo ikke la tv´n bli igjen der til ingen nytte når jeg garantert kom til å savne en på gamlerommet hjemme. Det ble reine flyttelasset. I går brukte jeg hele dagen til å rydde, vaske og pakke ut. Jeg fylte to poser som gladelig ble gitt bort til andre som har mer bruk for dem enn meg. Likevel var skapene så fulle at jeg hengte opp kjolene mine som pynt. Sånt man kan gjøre når man bor i kjelleren og har masse rør oppunder taket som fungerer fint som garderobeoppheng. Det gjelder å bruke de mulighetene man har. Nå ser rommet mitt ut som rene kjolebutikkene, men det er ikke fullt så mange kjoler som det ser ut som. Det er hvertfall mye lettere å vise frem skattene mine.

A life without love is like a year without summer.

2011-06-12T21:11:00.006+02:00

Bildekilde

Endelig tid for: Varme, late og lange dager. Jordbær, bringebær og rabarbra. Alkohol, smoothie og saft. Reker, grillmat og is. Shorts, kjoler og skjørt. Sommerjobb, fest og moro. Venninner, familie og kollegaer. Bading, jogging og byturer. Romaner, sommermusikk og nattfilmer. Summer 2011. Bring it on.

Farvel Oslo.

2011-06-11T21:00:00.004+02:00

(Ingenting å utsette på arkitekturen hvertfall)

Så befant man seg plutselig hjemme på sommerferie. Og godt er det for en sliten og syk studentsjel som har lengtet etter gratis mat og en romsligere lommebok. Eksamensperioden, bacheloroppgaven og todagers-feiringen tok virkelig knekken på meg. Det var hvertfall en knallbra start på ferien så det var så absolutt verdt det. Nå skal det bli ekstra godt å slappe av før sommerjobbingen begynner. Farvel Oslo. Du har vært god mot meg i år. Vi sees til høsten.

Bacheloroppgave. Check.

2011-06-09T13:00:00.005+02:00

Klokken åtte i går stod jeg og klorte på døren til CopyCat, for å få bacheloroppgaven innbundet og så var det strake veien til levering. Det var en deilig følelse. Nå har jeg lagt bak meg et stort prosjekt og noen intensive dager på biblioteket. Jeg har lengtet etter å skrive om de nye journalistiske arbeidsmetodene og det var ubeskrivelig å ha resultatet i hendene. Likevel når du er så interessert i et tema er kravene til deg selv desto høyere. Du har et bilde av hvordan det skal være og gjør alt i din makt for å få det slik også. Akkurat nå er jeg ikke i stand til å bedømme min egen oppgave. Den har jeg sett meg blind på for lenge siden.

Dette er bøkene som har ligget på mitt nattbord den siste måneden. Den øverste boken var veldig spennende og som du kan se på omslaget handlet den om journalister bruk av Facebook. Likevel kjenner jeg at det skal bli godt å lese noe skjønnlitteratur i ferien.

Underveis i skriveprosessen opplevde jeg til og med alles store mareritt da teksten jeg hadde skrevet ble slettet og forsvant. Heldigvis var det et utkast hvor jeg hadde rettet mest på kildehenvisningen og ikke selve innholdet. Der og da var det likevel et slit og skulle begynne å lete frem kildene igjen. Det ble et ekstra unødvendige timer foran pc´n den dagen. I de siste dagene har jeg drevet med den uendelige rettingen. Det er alltid et overflødig ord, en setning som kan kortes ned eller et avsnitt som kan spisses. Mot slutten satt jeg og alfabetiserte referanselisten min. Da måtte jeg si stopp. Jeg kom heldigvis i mål. I går gikk startskuddet for feiringen med fine BI- jenter og- gutter. I kveld blir det hæla i taket med med en alle tiders journalistikk-klasse. Nå skal jeg ikke skrive om noe skolerelatert før til høsten. Men man skal aldri si aldri.

Sommer kommer

2011-06-05T21:13:00.007+02:00

Akkurat nå føles det som om alle andre har sommerferie unntatt meg. Jeg ser ferie-statuser på Facebook, og føler meg som den eneste som sitter inne og skriver bacheloroppgave. Selv om jeg har lagt bak meg mange timer på biblioteket og desken, flyr dagene. Skriving, kildehenvisning, rettskriving, telefonsamtaler og research har fylt dagene. Jeg er sikker på at den fire år gamle macen kommer til å ta kvelden i løpet av sommeren med tanke på hvor mye jeg har brukt den. Hvis man regner med den siste måneden, kan man trygt si at det hele har vært jobb fra ende til annen. Skolen har gjort sitt beste for å gjøre det mest mulig trælsomt også. Med hele fem ødelaget kopimaskiner, en faglærer på spa og en stengt skole på alle helligdagene, har det ikke vært bare, bare. Det har vært dager hvor jeg nærmest har bodd på skolen og nærmest ikke følt at det har vært noen vits å gå hjem. Jeg kommer til å savne BI.

Det er to dager til innlevering og arbeidet med oppgaven som jeg har jobbet med (litt nå og litt da) siden januer skal avsluttes. Da blir det heldigvis slutt på sytingen min også. Nå er jeg en bibliotektur og en siste sjekk, unna sommerferie. Oppgaven nærmer seg slutten og godt er det for man blir utrolig lei av å se på den dag inn og dag ut. Når man har blitt blind på sin egen oppgave er det vanskelig å si hva slags karakter den kommer til å få også. I dag måtte jeg tvinge meg til å legge bort Salvadorena og den altoppslukende historien om Ana. Om kvelden drømmer jeg meg bort i bildene på weheartit og i sommermoten i bladene. Jeg er så klar for to-dagers bachelorfeiring, sommerjobb, ferie og alle sommerlige ingredienser man klarer å presse inn på to måneder. Jeg er neppe den eneste som er det.

Tørkede roser

2011-06-02T16:00:00.003+02:00

Det gikk ikke mange dager før rosene mine visnet. Det er det jeg liker minst med blomster. Gleden er sjelden langvarig. Hvertfall i mitt hold. Hver gang jeg kjøper en blomst tenker jeg: hvorfor brukte jeg penger på dette? Planter blir en annen ting, de varer som regel litt lengre og blir på en måte en del av interiøret. Det som er så fint med roser er at når de visner, kan du tørke/presse de og ha de i en vase eller henge de opp på veggen. Da kan rosene vare evig. Roseblader har jeg også sansen for. Det er så dekorativt og de tar seg veldig godt ut foran kamera som på bildet over. Jeg liker at det ser ut som det ytterste-bladet til høyre, svever.

Bacheloroppgaven hadde sikkert blitt mye bedre om jeg kunne skrive:

2011-05-31T11:22:00.005+02:00

blant pledd og puter i en karnapp. Mitt fremtidige hus skal ha en sånn:

i ei hengekøye. Ikke en ute-hengekøye med liten plass, men en som du kan ha inne i leiligheten. Se så fint:

i en vinduskarm som hadde vært brei nok:

uforstyrret i en trehytte, langt borte fra folk og helt i min egen verden:

Bildekilde: nr1 nr2 nr3 nr4

Da ville jeg fått den roen, komforen og inspirasjon jeg ønsker akkurat nå. Da hadde bacheloroppgaven blitt bra da.

Likevel er den ikke så verst sånn som den ser ut nå heller. Takket være et selvvalgt og interessant tema om: Journalisters bruk av sosiale medier. Håper den bare blir bedre og bedre i løpet av de sju neste dagene. Jeg vil så gjerne kunne bruke den senere i framtida. Da kan potensielle arbeidsgivere se hva jeg tenkte og skrev da jeg var en 22 år gammel journaliststudent. Vel vel, tilbake til tastingen.

I wanna lay you down in a bed of roses.

2011-05-28T23:20:00.010+02:00

(Det er når jeg ser bilder som dette at jeg virkelig skulle hatt et makro-objektiv)

Det er utrolig hvor mange timer eksamenslesing i ett og samme klasserom, kan ta knekken på en. Torsdag var jeg faktisk på skolen i ti og en halv time. Det må være ny rekord. Da er det godt med et avbrekk i helgen, som innflyttingsfest med en gjeng herlige søskenbarn. Da vanket det en bukett roser på vertene. Benyttet også anledningen til å kjøpe noen roser selv - i fin korallfarge. Synes det er på sin plass med hvertfall noen blomster på jentehybelen, før man skal flytte.

Hva ville du tatt med deg ut hvis huset ditt brant?

2011-05-25T23:17:00.008+02:00

Det har jeg lurt på mange ganger. Ville jeg husket å ta med meg alt det som betyr noe for meg, som jeg aldri vil kunne erstatte? Måtte jeg ha ofret noe for noe anne? Håper virkelig ikke jeg får svar på disse spørsmålene - men det er alltid spennende å høre hva andre folk svarer på slike spørsmål. I den forbindelse ville jeg tipse om en tumblr som handler om nettopp dette. På denne siden legger folk ut bilder av det som ligger nærmest hjertet, og som de ville tatt med ut om huset deres brant. De fremstår også med navn og noen personopplysninger. Man sitter igjen med et ganske klart inntrykk av personen bak hvert innlegg. Hva man anser som verdifullt sier ganske mye om hva slags person man er.

Bloggen er en slags variant av de standard "se-hva-som-er-i-vesken-innleggene" og kanskje hakket mer interessant. Besøk The Burning house her.

Vet du hva du ville tatt med ut av et brennende hus?

Foto: Theburninghouse

Love shine a light in every corner of my heart.

2011-05-24T20:48:00.008+02:00

Jeg har alltid vært svak for det som skinner og lyser. Verden er så mye finere når den skinner som:

når lysekroner og lysslynger lyser opp rommet - hele året, desember som juli.

på den beste konsertopplevelsen i hele ditt liv.

en tur i en karusell.

når folk samles på stranden, sender opp lanterner og ser de forsvinne ut i intet.

Bildekilde: Weheartit. Nr 2 og 4 har jeg tatt selv.

Doing what you like is freedom. Liking what you do is happiness.

2011-05-23T21:13:00.011+02:00

Selv om jeg ikke kan triumfere ut av skolen med en bachelorgrad i hånden, kan jeg trøste meg med å ha vokst rent faglig dette skoleåret. Jeg har lært masse og blitt mange opplevelser rikere av å være journalist for Femelle.no. Jeg husker hvor nervøs jeg var på min første event, og hvor stresset jeg var som var både fotograf og journalist den kvelden. Redd for å komme for sent, redd for å ikke slippe inn, og ikke minst, redd for å ikke komme hjem med nok materiale. Jeg husker hvor skummelt det var på artistgallaen hvor politikere, kjendiser og andre viktige folk var til stede. Jeg husker hvor nytt og spennende det var å bli behandlet som ordentlig presse i et presserom og forholde seg til en pressetalsmann. Jeg husker hvor nervepirrende, starstruck og ruset jeg ble av å intervjue kjente ansikter man ser på tv. Jeg husker den gode følelsen jeg fikk under Blog Awards hvor presse og bloggere visste hvem jeg var og hvilket magasin jeg jobbet for. Jeg husker jeg fikk publisert min første artikkel og min første fem-på-gata og alle de gratis tilbudene jeg ellers hadde gått glipp av. Samt bli kjent med andre fotografstudenter, skribenter og kilder. Ingenting varer evig og nå er det tid for nye erfaringer.

Nå frilanser jeg for studentTorget, og for et par uker siden fikk jeg vite at jeg hadde fått sommerjobb i Oppland Arbeiderblad. Jeg kunne ikke vært mer fornøyd. Det kommer til å bli en perfekt sommer og ikke minst en lærerik sommer. Endelig føler jeg at jeg er på vei mot det som kan bli min fremtidige karriere. Gud så deilig det er å få betalt for å gjøre det jeg gjør hele tiden ellers - å skrive.

De nye verdensmesterne?

2011-05-21T19:26:00.003+02:00

Det har blitt mye bilder her inne i det siste. Et bevis på at jeg er lei av alt som drier seg om skriving, skriving, lesing og enda mer skriving. Bacheloroppgaven, andre artikler som skal skrives og eksamenslesing fyller dagene mine. Dagene, som alle er like, går i surr og timene jeg legger igjen på biblioteket blir flere og flere. Jeg kan med god grunn kalle stillesalen mitt andre hjem. Nå har jeg bare en eksamen igjen (kan ikke tro at jeg har hatt to alt) og det er selvfølgelig den verste. Av og til mens jeg sitter på det flotte biblioteket, hvor jeg må trekke frem studentkortet og bevise at jeg er BI-student - tar jeg meg selv i å lure på hvorfor jeg går på den skolen her?. Jeg får bare bite tenna sammen et år til, mens jeg ser andre triumfere ut av skolen og har lagt bak seg tre år med utdanning.

Jeg har lest mye om studentlivet i det siste. Ikke bare den generelle klagingen over eksamenstida fra medstudenter, men også seriøse kommentarer, innlegg og artikler fra professorer, skoladministrasjoner og politikere som uttaler seg om hvordan vi lever, spiser og leser. Det har alltid blir sagt at studentlivet er slapt. Vi har for mye tid til overs, er lite motivert, lurer lånekassen og bruker studielånet på andre ting. Jeg må innrømme at jeg til tider er enig i mye av det. Det er sikkert flere enn vi vet, som surfer gjennom studiene og får seg en real overraskelse når de kommer ut i arbeidslivet. Jeg vet med meg selv at jeg har nytt godt av forelesningsfrie dager (for lets face it: det er tross alt ikke mange av de) og har sett på studiepengene mer som inntekt enn et lån som skal tilbakebetales. Likevel er det ikke riktig at alt faller på oss. Det er mye som kan gjøres for at trivsel, motivasjon og resultater kan bedres.

verdens fineste post-it og kortholder

Hadde samfunnet fått det som det ville, hadde vi alle bodd på 12 kvm, lest 93 timer i uken, spist nudler og handlet på fretex - klare til å betale ned gjelda vår så fort vi er ute av skolen. Men vi må da kunne leve noenlunde som alle andre? Jeg får følelsen av at man ikke kan si at man har levd studentlivet uten å ha fulgt den gammeldagse oppskriften. Studentlivet skal riktig nok ikke være en fest, men man skal ikke se tilbake på tiden og tenke gudskjelov er det over heller. Det er kanskje feil tankegang, men jeg tenker at livet etter skolen blir hardkjøret. Det er da du skal finne en jobb, arbeide fletta av deg, kjøpe bolig, og virkelig skaffe deg et liv. Det akter jeg å bruke en langt mer og bedre innsats enn det jeg gjør nå.

Bildedryss.

2011-05-18T19:53:00.009+02:00

Siden jeg fremdeles er i 17.mai-modus, pøser jeg på med flere bilder i anledning mai måned.

Vi har alle bursdag i dag.

2011-05-16T21:18:00.013+02:00

f.v: meg, Marit og Marita

Gratulerer så mye med dagen (sånn på tampen). Ganske spesielt og fint å tenke på at alle har bursdag i dag. Det har vært en så fin dag i dag. Med unntakt av litt regn var det for det meste sol og fint vær. Startet med jorbær med sjokoladetrekk og vin før det ble pølse, is og enda litt mer vin i godt selskap. Det er så stas å gå med bunad, i sær når jeg er en av ca seks (inkludert mamma og lillesøster) som bærer sognebunad i Brumunddal. Den er enkel, med flotte broderinger på vesten, og masse sølvsmykker. Det er lett å glemme hvor kostbar drakten er, og hvor mye tradisjon som ligger i en bunad. Vi har all grunn til å være stolte over folkedrakten vår. Det var min mormor som fikk bunaden min sydd og samlet sølv helt til den ble ferdig. Det var et av hennes største ønsker at min søster og jeg skulle ha denne bunaden. Hun er grunnen til at jeg er så glad i den. Hver 17 mai får jeg gå med en del av henne. Jeg er så stolt av å kunne gå med den.

Klappet og klart før 17.mai.

2011-05-16T19:47:00.008+02:00

(Dette er riktignok bilder fra gårsdagens kveldskos hvor både reker og jordbær ble fortært). I dag har jeg handlet inn vin, sjokolade og enda mer jordbær til morgendagen. Jeg får, tradisjon tro, to venninner på litt terrassekos før vi tar bena fatt for å se på barnetog og diverse som skjer i byen. Gleder meg. Senere er familien bedt bort på middag. Alt er klappet og klart for det som forhåpentligvis kommer til å bli en regnfri og flott 17.mai. Håper alle får en flott dag hvorhen i landet du befinner deg.

Når man vil gjøre alt annet enn å lese til eksamen...

2011-05-15T13:44:00.004+02:00

...kan man vise frem sine nye øredobber fra Lycke.

“I'm thinking balls are to men what purses are to women. It's just a little bag, but we feel naked in public without it. - Carrie (Sex and the City)

2011-05-14T18:05:00.005+02:00

Det gikk mest i sightseeing i Barcelona, men litt shopping ble det selvfølgelig. Denne vesken fra Zara fikk bli med hjem til Norge. Det var et sånt øyeblikk hvor jeg bestemte meg, med en gang jeg fikk øye på den, at den vesken skulle bli min. Akkurat passe stor og fin hverdagsveske med litt MadMen-preg over seg. I like it!

Barcelona. Et viktig økonomisk sentrum og en av Europas viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål.

2011-05-13T21:02:00.009+02:00

Kjenner jeg fikk lyst til å se "Vicky Christina Barcelona" (for ørtende gang). Det har ikke gått opp for meg at jeg har vært der enda. En helt fantastisk fin og ren (noe man absolutt ikke skal ta få gitt) by.

Missing Spain

2011-05-10T10:45:00.001+02:00

Hører på: Nicki Minaj feat.Rihanna - Fly

å som jeg savner Spania.

A good book should leave you... slightly exhausted at the end. You live several lives while reading it. - William Styron

2011-05-05T21:23:00.004+02:00

Litt vanskelig å se hvilke bøker som er nevnt på bildet, men stolt og overrasket er jeg over å ha lest hele sju bøker på denne listen. De fem er "Wuthering Heights", "Crime and Punishment", "Twilight", "Madame Bovary", "Don Quixote", "Anna Karenina" og "Little Women". Første og sistnevnte kunne jeg mer enn gjerne tenkt meg å lese igjen. En gang skal jeg også få strøket "The Time Travelers Wife", "To Kill a Mockingbird" og "The Unbearable Lightness of Being", av listen. Hvilke har du lest?

Message in a Bottle

2011-05-03T21:51:00.006+02:00

Her om dagen så jeg en film jeg har hatt lyst til å se lenge. Message in a Bottle fra 1999. Basert på en roman av Nicholas Sparks. Den handler om skribenten Theresa (Robin Wright) som finner en flaskepost og inni er det et kjærlighetsbrev. Hun blir så berørt at hun gjør alt hun kan for å finne avsenderen.

"I´ve never been lost before. You were my true north".

Hun finner han til slutt. Garrett Bavis, spilt av Kevin Costner. Han skrev brevet to år tidligere til sin avdøde kone Cathrine.

De to forelsker seg. Naturligvis

Problemene starter når Theresa må dra tilbake til livet sitt i New York. Garrett må ta et oppgjør med seg selv og fortiden.

Filmen er virkelighetsnær med voksne skuespillere og en troverdig handling. Den er akkurat passe romantisk. Ikke for mye og ikke for lite. Den minner litt om andre lignende filmer, men på en måte ikke.

Message in a Bottle handler om livet etter å ha mistet en ektefelle. Den handler om sorg, tilgivelse, familie, og om å elske mer enn en gang i livet.

The Duchess of Cambridge

2011-04-29T23:44:00.019+02:00

Som så mange andre i dag klarer jeg ikke å la være å uttrykke meg om det kongelige bryllupet. Det er stort sett det, det har dreid som om i dag, og det er jo ikke akkurat hverdagskost. Det er alltid spennende å følge med på live- sendingen, samt få med seg reaksjonene på nettet ved offentlige begivenheter. Alt gikk som smurt og de var så heldige med været. Det var i dag man virkelig skulle vært i London og fått med seg folkefesten. Fra sendingen startet har jeg sittet, som alle andre, og ventet på selve høydepunktet - brudekjolen. Den var klassisk, stilfull, men samtidig romantisk og veldig i vinden med tanke på blondene. Så nydelig og gjorde virkelig en vakker brud. Den var SÅ Kate og det var tydelig at hun hadde gjort den til sin egen. At hun hadde håret utslått var selve prikken over i´en. Synes det var litt rart at forlover Phillippa Middleton også bar en hvit kreasjon, men hertuginnen ville vel at søsteren også skulle få skinne for anledningen. Bortsett fra småting som det, alle de snodige hattene, og det faktum at de ikke kysset i kirken var det reine eventyrbryllupet. Slik et prinsebryllup skal være.

Lengter og venter

2011-04-27T20:39:00.007+02:00

Akkurat nå skulle jeg gjort hva som helst for å få ladet kameraet så jeg kunne få sett bildene våre fra Spania.

Det hadde heller ikke skadet med en ny mobil. Jeg som hadde kjøpt verdens fineste deksel også.

Å vente på svar fra forsikringsselskapet er tidenes tålmodighetsprøve. Dagene burde gå fortere med lesing til eksamen som ikke er så langt unna. Det hjelper med denne månedenes utgave av Vogue med Rihanna på forsiden, og at Kate & William skal gifte seg fredag.

Det er så stas med kongelige bryllup. Jeg sitter klistret foran skjermen i disse dager.

Saras nøkkel

2011-04-24T14:49:00.002+02:00

Siden jeg kom hjem fra Spania har ikke mamma kunne stoppe å prate om en fantastisk film hun hadde sett mens jeg var borte - Saras nøkkel. Mamma går sjeldent på kino og når hun først gjør det er det sjeldent bortkastet. Det gikk ikke lang tid etter at hun hadde begynt på sin entusiastiske gjenfortelling av handlingen, at jeg skjønte at denne måtte jeg bare få med meg så fort som mulig mens den enda går på kino. Se traileren her.

Saras nøkkel er skrevet av fransk-britiske Tatiana de Rosney, Europas tredje mestselgende forfatter i 2010. Hun har i tillegg vært redaktør for Vanity Fair, samt journalist for Elle. (Nok et spennende kvinnemenneske jeg skulle likt å slått av en prat med). Vi befinner oss i Paris, 1942. Ti år gamle jødiske Sara redder sin lillebror ved å låse han inne i et skap, da fransk gestapo banker på døren. Under hele oppholdet i konsentrasjonsleiren ligger nøkkelen trygt gjemt i Saras hånd med den tanken om at hun en dag skal returnere til huset og slippe han ut. Parallelt med handlingen møter vi journalisten Julia Jarmond, som nøster opp fortellingen om Sara grunnet sekstiårsmarkeringen. Boken belyser ukjente sider ved andre verdenskrig som barnearrestasjoner og at fortellingen foregår i Frankrike enn i Tyskland er spennende nok i seg selv.

Bildekilder

SARAS NØKKEL er en gripende roman som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie - en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet. "En elegant fortalt og ytterst spennende, gripende og avslørende roman ... Det er lenge siden jeg har hatt så vanskelig for å legge fra meg en bok." (Svenska Dagbladet).

Boken høres helt fantastisk rørende og gripende ut. Andre verdenskrig kan det aldri bli skrevet nok om og det er ingen tvil om at det er mange historier og hendelser som burde vært oppdaget. Innen jeg får kjøpt boken, skal jeg drømme meg bort i Cecilia Samartins fantastiske verden og starter med Salvadorena. Nok en bok på overtid. Godt at leselysten kommer med finværet.

God Påske

2011-04-22T19:18:00.008+02:00

Ferietur, solbriller, solkrem, gule roser på bordet, påskekyllinger overalt, påskefrokost (tradisjonen tro), kino, årets første softis, bar bakke, sol, kongleplukking i hagen, kjente og kjære, venninner, jogging i finværet, grilling og godt drikke. PÅSKE.

Spring Break

2011-04-22T18:40:00.011+02:00

I skrivende stund ligger jeg slengt på sofaen og oppdaterer meg på alt som har skjedd i løpet av uken som har gått. Det er alltid spennende å sjekke Facebook, Twitter, blogger og nettaviser etter en ukes avbrekk fra omverdenen. Det er noe av gleden som ligger i uttrykket: borte bra men hjemme best - hvertfall for en journaliststudent. Det var godt med en pause, men det er helt klart at verden ikke har stått stille.

Jeg tenker på alle inntrykkene, opplevelsene og stedene som har blitt foreviget. Til tross for et par uheldigheter med hotellet, hadde vi en utrolig koselig og opplevelsesrik tur. Vi har solt oss, spist god mat (bl.a paella - den spanske nasjonalretten, og vært på sightseeing og shopping i Barcelona. Det skal sies at turen varte litt lengre for min del enn de to de andre snuppene. Åh, jeg trodde aldri jeg skulle komme meg hjem. Jeg skal ikke gå inn på detaljer her, men da har dere en grunn til å følge meg på Twitter.

For øyeblikket har jeg ikke laderen til speilrefleksen, derav dette bildet under. Både mitt reisefølge, jeg og dere får smøre oss med tålmodighet. Bortsett fra det har jeg det helt fantastisk. Vært på ferie med to herlige snupper, samt truffet kjente og kjære her hjemme i ferien. Jeg er så takknemlig for de som klikker seg inn på denne bloggen, så jeg håper jeg ikke har mistet de få leserne jeg har mens jeg har vært borte. Håper alle har en riktig god påske og nyter ferien - i sær studenter som lader opp til eksamen. U have my blessing.

Leaving For Spain

2011-04-12T17:18:00.001+02:00

Endelig nærmer det seg avreise på en tidlig påskeferie. De siste dagene har jeg vasket klær, kommet et stykke på vei med bacheloroppgaven og tatt den siste treningsøkten på en stund. Nå er neglene lakket, leggene shavet, solbrillene, bikinien og sandalene er handlet og lagt i kofferten. Alt er klappet og klart før jeg møter noen reiseglade snupper i morgen tidlig. Håper vi får fint vær, selv om det er en liten stund til sommeren. Nå er det bare timer til vi drar til Costa Brava kysten, Spania. Hasta Luego.

Detaljer

2011-04-09T19:18:00.009+02:00

Tenkte å vise frem noen detaljer fra leiligheten min. Her kan jeg boltre meg på hele 17 kvm, men rommet går faktisk under betegnelsen leilighet for det. (Det er veldig viktig å få frem ;)). Som jeg prøver å vise, liker jeg den lyse og romantiske vintage-interiørstilen. Jeg har hverken råd eller plass nok til å ta den ut helt enda.

Jeg liker å henge opp ting, som bilder, tegningene mine og i sær kjoler.

Rundt sengen har jeg denne flotte lysslyngen og på skrivebordet står min GilmoreGirls look-alike av en lampe.

Jeg har alltid vært ei jente som liker å omgi seg med ting som betyr noe og som jeg har ett eller annet forhold til. meg er det viktig å ha ting fremme og den minimalstiske stilen hvor alt gjemmes bort har aldri falt helt i smak hos meg. Alt fortjener en plass hjemme hos meg.

Lovewarnings

2011-04-07T22:10:00.005+02:00

Bildekilde

Don´t miss out of love just because you are afraid.

Don´t be afraid to be yourself. Real friends will make an effort to stay in your life.

Don´t judge people until you get to know them. Even your worst enemy, can be your sweetest love.

Don´t be afraid to make a fool of yourself. You will learn from your mistakes and become the person you want to be.

Don´t give up on people, just because one let you down.

Don´t give up on the great big love just because you have been disappointed. It is an attitude like that, that keeps you from finding the one.

Don´t keep your feelings inside. Let it out. It will feel so much better.

Don´t hold back your tears when you have a heartache. That is how you know if you really have loved or not.

Don´t let people you really care about disappear from your life. Certain poeple doesn´t grow on trees.

Don´t listen to anybody else then your heart. It knows best.

Don´t let you´re loved ones keep you from doing what you really want to do. If it are meant to be, it will work out.

Don´t be afraid to give all of your heart, even if you don´t get much in return.

Someday...You will find somebody who´s worth it.

Whatever you want to do, do it now, for life is time and time is all there is.

2011-04-06T13:32:00.010+02:00

Jeg klør i fingrene etter å gjøre noe. Nå snakker jeg ikke om noe kreativt (selv om jeg føler jeg burde gjort det og). Jeg snakker om å gå ut og oppleve noe. Guatemala-turen åpnet virkelig øyene mine og gav meg et spark i rumpa. Ettersom det er snart ett år siden jeg opplevde mine tre mest fantastiske uker noensinne, kjenner jeg rastløsheten komme krypende. Jeg vil ikke bare reise som turist og oppleve ting på egenhånd. Jeg kunne tenkt meg en spennende jobb eller et engasjement. En praktikantplass på en av verdens ambassader for eksempel, eller jobbet for en organisasjon eller lignende. Hadde det ikke vært for at jeg skal gå et år til på journalistutdanningen hadde jeg garantert søkt på noe sånt sporen streks. Jeg er godt oppdratt og skolen går foran først. Alltid. De utlyser slike stillinger hvert år, og heldigvis dukker det alltid opp slike muligheter så jeg gleder meg til tiden fremover. Det er mye å velge i.

Neste år på denne tiden er jeg forhåpentligvis ferdig utdannet og da håper jeg på en eller annen spennende jobb. Jeg har også store planer om å utvikle språkreportoaret mitt og kikker stadig på språkkurs til høsten av. Jeg har søkt på et titalls deltids- og sommerjobber, så om jeg ikke får så mye å gjøre til sommeren kan det være en mulighet å gjøre det før skolen begynner til høsten. Livene til kjente og kjære endres og det er tydelig at livet går fremover. Noen velger den ene eller andre veien. Jeg har selv noen avgjørelser å ta, så forandringen kan skje for meg også.

Jeg går alltid med den tanken om at man er ung og har hele livet foran seg. Jeg liker ikke når folk stresser, setter seg for høye mål og tror de må gjøre alt på en gang. Likevel er det en skremmende tanke at man plutselig sitter der og livet har rast forbi en. Jeg vil oppleve ting nå mens jeg er ung, før livet tar en annen vending. Det er nå man kan få ting og har anledning til å forme livet sitt. Finne ut hvilken person man egentlig vil bli. Man vet aldri hva morgendagen bringer. Både på godt og vondt.

The best way to predict the future, is to create it.

Skisser för sommaren

2011-04-02T15:38:00.007+02:00

Wave your hand at all // the people you never call// and find the best excuse// to the friends you´re about to lose// do it even though// you can´t stand the pain// do it even though// there´ll be no balloons nor champagne// no flowers for you // but rain.                  Ephemera - Balloons and Champagne

Å gå ut døren med nye toner på ørene. Den følelesen gir en perfekt start på dagen. Nå har jeg laget min andre spotify-liste som jeg legger ut her. (Den andre var en samling av Disneysanger og den finner du her). Nå har jeg har samlet sanger jeg visste jeg likte, men som jeg ikke har funnet. Sanger jeg hadde glemt såvel som nye. Sanger fra reklamer, tv-serier og filmer. Alle de 52 nydelige melodiene og tekstene på "skisser för sommaren" passer utmerket nå som det går mot sommer. Det er stort sett de jeg hører på om dagen, så jeg håper du liker de. Ps. Er du en av bloggerne jeg leser finner du garantert en av dine musikkanbefalinger på listen min. Jeg har ikke funnet så mange selv.

You all have something special and unique

2011-03-30T20:54:00.022+02:00

Av og til skulle jeg ønske...

at jeg skrev like kunnskapsrike, filosofiske og kloke innlegg som Binka

at jeg kunne ta like fantastiske bilder som Elin

at bloggen min kunne hatt et design som Carinas

at jeg hadde en like varierende inspirasjonsblogg som Omanas

at jeg var like fargerik, flink og flott som Ulrikke

at jeg hadde like mange flotte kjoler som Nora Alexa

at jeg hadde fortsatt å studere litteratur slik som Maren

at jeg var like mye ute naturen og flink på kjøkkenet som Kamilla

at jeg hadde vært en like moderne 16- åring som Mariella

at jeg var like drømmende og romantisk som Lise

at jeg bodde i New York som Sandra, Paris som Mariell og Valentine, eller London som Carrie

at livet mitt var som The Cherry Blossom Girl

Foto: søs

Små lommer som rommer store ting.

2011-03-29T00:11:00.002+02:00

Det har blitt mye shopping i det siste og godt har det vært. Det er så godt å få tak i det man trenger og ikke kjøper så mye som man ikke har på listen. Lommeboken over her var et uventet, men godt kjøp. Det er over et år siden jeg fant min elskede lommebok i Roma, og nå er den blitt både rusten og litt sliten her og der. Kan dessverre ikke holde på den til evig tid.

Denne sminkepungen er kanskje ikke så ny, men så fin at den fortjener å vises frem. Jeg fikk den til jul av lillesøstera mi (Hun kjenner søstera si så godt atte). Liker at den kan brukes som clutch også.

Hvor er du kreativitet?

2011-03-28T12:10:00.005+02:00

For tida skulle jeg gjerne gjort noe annet enn de vanlige rutinene mine. Jeg savner å sitte med tegneblokka i fanget og la kullstiftene gli over papiret. Jeg skulle ha fullført broderiet mitt, lest ferdig boka jeg holder på meg, skrevet brev, skrevet ut bilder og hengt de på veggen, og ikke minst tatt nye bilder. Hvor er du kreativitet ? Kanskje er det våren som har tittet frem, lyst opp hverdagen og mint meg på at det ikke er ok å sitte foran mac´en lenger. Ikke all internett-tid er fornuftig tid har jeg funnet ut. Bestefar sier alltid at man må lage noe. Selv om jeg sukker oppgitt, må jeg innrømme at det er noe i det. Den gode følelsen man får når man har laget noe som man kan gi bort eller ha glede av selv. Jeg vil ha den følelsen.

Må vise frem det søte armbåndet min søster laget til meg i vinter. Fint å ha når man har litt hjemlengsel.

Jeg har fått mange kort gjennom årene og har en hel skuff med selvlagede julekort og bursdagskort. Jeg har ikke hjerte til å kaste det og det er så koselig å se på av og til. Dette har ei venninne laget som jeg fikk til bursdagen min i fjor.

I Can´t Wait

2011-03-24T21:08:00.002+01:00

Om ca tre uker befinner jeg meg i Lloret de Mar, Spania. Et ganske så ukjent sted, som ligger 90 min unna Barcelona ved Costa Brava kysten. Selv om det er nesten en måned siden vi bestilte turen har det ikke helt gått opp for meg enda. Jeg trodde virkelig jeg hadde brukt opp reisekvoten min i fjor. Jeg som lever på turene til Roma, Egypt og Guatemala, hadde nøyd meg med å ha beina mine på norsk jord i 2011. Den gang ei, og takk gud for det. Jeg ser sånn frem til sol, bading, kunne sprade rundt i sommerklær, god mat og drikke, godt selskap, nytt språk, nye mennesker, nye opplevelser og nye steder. Er det noe man aldri får nok av er det så definitivt reising. Verdt hver eneste krone og hvert eneste minutt i mine øyne. Reisefeber sa du? Om det skulle være noen tvil: Jeg er en lykkelig jente om dagen.

Miss Taylor

2011-03-23T18:42:00.005+01:00

Den første filmen jeg fikk da jeg var liten var Lassie Come Home (1943). Det er laget mange versjoner av collien som trosser mange farer for å vende hjem, så jeg er veldig glad jeg ble kjent med historien via orginalen. (En av VHS- kassettene jeg virkelig skal ta vare på). Lassie var en av Elizabeth Taylors første filmer, hvor hun spilte den unge Priscilla. Jenta som satte hunden fri. Jeg husker jeg lå på magen foran tv´n og så filmen om og om igjen. Selv om det var forholdet mellom gutt og hund som rørte mest, satt likevel inntrykket om den rike lille jenta ferskt i minne. Allerede i ung alder var hun så vakker, veltalende og veslevoksen, at jeg ville bli akkurat som henne. Ikke rart hun har vært en stor filmstjerne, beauty-dronning og bestevenn med selveste Michael Jackson. Nok en stjerne har falt fra himmelen.

Just in time

2011-03-21T21:54:00.003+01:00

Like fort som den gamle samsungen sloknet, fikk jeg nye iphone4. Det er faktisk fire år siden jeg fikk meg en telefon sist og mye har skjedd på mobilfronten. Er det rart jeg har hatt smartphone abstinenser? Og dere som har tatt i min frustrasjon har hatt så rett. Den har virkelig åpnet en ny verden for meg. Etter vinterferien hvor jeg var internettløs slo det meg nok en gang hvor avhengig jeg er av den slags. Skremmende.

Det er riktig nok to uker siden jeg fikk telefonen, men i kjent Brita-stil tar ting tid. Først måtte jeg oppgradere operativsystem på macén før jeg fikk tatt den i bruk.( Etter litt research ble det ikke så dyrt som jeg først trodde). Så sviktet nettet, men nå er hvertfall internett og mobilen oppe og går. Nå som skuldrene endelig har senket seg, gjenstår det å få det nye abonnement i boks og ikke minst deksel-shopping. Sistnevnte fikk jeg faktisk i dag:

newmoon

2011-03-20T17:44:00.007+01:00

I går var månen kjempe stor og så stor har den visst ikke vært på 20 år. Ifølge familien var den like stor om ikke større rundt OL i 1994. Hva vet jeg? men stor var den. Et av universitets mirakler.

Bildekilde: Pipu

Love U Rihanna

2011-03-17T13:26:00.019+01:00

Jeg har ikke for vane av å publisere motebilder på bloggen. Rett og slett fordi jeg ikke har nok peiling, men også fordi jeg ikke ønsker å fokusere på mote (hva nå enn denne bloggen handler om). Men det fins unntak, som når Rihanna er på coveret i Vogue, fotografert av Anne Leibovitz. Jeg elsker Rihanna. Hennes musikk er med meg overalt, i sær på trening, bussen og når jeg steller meg om morgenen. Ord kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til Loud-konserten til høsten. Det kommer til å bli helt fantastisk.

♥

Foto: Annie Leibovitz

I Heart It

2011-03-15T19:01:00.005+01:00

Jeg legger ikke skjul på at jeg elsker og er avhengig av internett og dets muligheter. Etter at jeg ble oppmerksom på twitter har jeg blitt mer avhengig av det enn Facebook, noe jeg faktisk ikke trodde gikk an. Hva er vel mer interessant enn vittige, kunnskapsrike og morsomme tweets, man går glipp av på FB. Her får man ta del i kjente og ukjente folks meninger uten å måtte "bli venn" med de for og se hva de skriver. Men over til poenget. Jeg har lenge hatt en konto på weheartit og Pinterest, men har ikke fått somlet meg til å bruke de skikkelig. Før nå. På disse sidene dreier det seg riktig nok ikke å dele tekst, men bilder og nyttige lenker. Du ser kanskje ikke poenget med det, men det er så mye lettere å få inspirasjon enn å måtte komme på noe selv. Bildene, tekstene og sidene er bare et tastetrykk unna.

Min konto på weheartit og Pinterest. Har du en konto på lignende nettsteder?

Tenker på Japan

2011-03-13T00:20:00.011+01:00

"Did you ever wonder what your purpose in life is ?" (Lost in Translation)

Random Lately

2011-03-12T16:15:00.021+01:00

♥
Forrige helg hadde Mamma med seg en kjempe søt kopp til meg. Hun er blodgiver og får de gratis, så jeg håper på fler. Veldig søte og både Ina og Mariell har bl.a bevist at man faktisk kan være i tjueårene og eie en mummikopp.

♥
Denne uken har jeg faktisk jobbet litt i annonseavdelingen i Aftenposten. Takk gud for at sjefen dro på ferie så jeg fikk tjent meg noen kroner. Du kan tro jeg nøt hvert eneste minutt av mine 17 1/2 timer jeg var på kontoret. Snakk om arbeidslyst.

♥
Så har jeg nynnet på denne sangen hele uken. (Dette er da veldig min type sang).

♥
Høydepunktet denne uken var defintivt besøket på Steen & Strøm fredag kveld. Jeg hadde en avtale hos Linda Johansen Beauty Lounge før jeg dro på magasinets lanseringsfest på Emil & Samuel. Da jeg omsider dro hjem hadde jeg formet, vokset, farget og nappet brynene, og blitt sminket av en Chanel sminkør. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så skeptisk til alt som har med sminke, hud og hår før. Det er jo så deilig å bli skjemt bort litt. Jeg hadde aldri klart å få til det selv, men det var gøy å lære av flinke Therese Rødal. Her er resultatet:

Anbefaler alle å ta en tur innom Linda Johansen Beauty Lounge, samt ta en titt på Chanels vårkolleksjon.

Vær fornøyd med det du har

2011-03-06T14:18:00.005+01:00

Man kan si mye om blogging og dets innhold. Jeg synes mye av det er overfladisk, unødvendig og sender et helt feil signal til leserne. For blogging det påvirker. Etter at jeg begynte å følge diverse blogger har jeg blitt mer bevisst på hva jeg kjøper, har lyst på og mer oppdatert på klær, sminke og interiør. På godt og vondt selvfølgelig. Jeg liker å føle at jeg henger med i tiden og kan sitte hjemme å planlegge/drømme om mitt neste kjøp. Samtidig har jeg forståelse for at kjøpepresset forsterkes ytterligere. Meningen med dette innlegget er å trekke frem hva jeg er fornøyd med som jeg allerede har. Av og til må man sette seg ned, tenke over det man har og ikke hva man skulle ha hatt. En fattig student må jo gjøre alt for å holde på det som er igjen i lommeboka.

Jeg er veldig glad i veska jeg kjøpte i fjor sommer. Det er ingen Mulberry Alexa, men den holder i massevis og er en fin etterligning synes jeg. Fra Massimo Dutti.

Girl crush

2011-03-01T23:39:00.003+01:00

Takk gud for at Natalie Portman vant oscar for beste kvinnelige hovedrolle. Det var verdt å sitte oppe om natten for. Jeg kan ikke tenke meg et mer passende ansikt for Miss Dior Cherie. Men jeg trengte vel strengt tatt ikke enda en grunn for å kjøpe parfymen.

An Education

2011-02-27T22:35:00.008+01:00

For ikke lenge siden så jeg filmen, An Education. Den er basert på journalist Lynn Barbers memoarer og handler om Jenny (Carey Mulligan), ei skoleflink jente som får livet snudd opp ned når hun møter den forføriske David (Peter Sarsgård). Den handler om hvor lett det er å la seg rive med og glemme alt annet. Om at livsplanen din kan forsvinne ut vinduet så fort en kultivert og sjarmerende mann ser i din retning. An Education er en fin film for jenter som går en usikker fremtid i møte. Du ser en kjent handling med nye øyne takket være musikk, kostymene og stemningen. Jeg fikk virkelig sansen for yndige Carey Mulligan og fikk bare enda mer lyst til å se henne i Never Let Me Go. An Eduaction gir kanskje ikke noen svar, men det er en film man kjenner seg igjen i på alle områder og det fins alltid trøst i det.

Bildekilde: Thecherryblossomgirl